Jawi er arabisk skrift som er blitt brukt til å skrive malaysisk i hele området som i dag utgjør Malaysia, Brunei og Indonesia, og også andre språk i det samme området. Den eldste bevarte teksten på malaysisk med arabisk skrift som kan dateres, er fra 1303.

I Malaysia brukes den fremdeles i offisielle sammenhenger, som for eksempel på offisielle bygg og på pengesedlene, og i Brunei, hvor den er offisiell skrift ved siden av latinske bokstaver (Tulisan Rumi), brukes den på de fleste skilt som veiskilt, gatenavn og firmanavn. Den er også til dels fremdeles i bruk i Indonesia.

Skriften skrives som arabisk fra høyre mot venstre, og bokstavene forbindes med hverandre. De har derfor forskjellig form avhengig av om de står først, i midten, i slutten eller alene.

Alfabetet bruker alle de arabiske bokstavene og har i tillegg seks ekstra bokstaver for å gjengi malaysiske lyder som ikke finnes på arabisk.

Disse seks er her oppført sammen med moderne rettskrivning med latinske bokstaver, uttalen med det internasjonale fonetiske alfabetet IPA og plassering i det arabiske alfabetet:

Bokstav

Latinsk

Uttale

Plassering

Merknad

چ

c

[ʧ]

mellom ج og ح

 

ڠ

ng

[ŋ]

mellom غ og ف

 

ڤ

p

[p]

mellom ف og ق

 

ݢ/ڬ

g

[ɡ]

mellom ك og ل

i eldre tekster ble bokstaven også skrevet med tre prikker ݣ

ۏ

v

[v]

mellom و og ه

lagt til i senere tid for å skrive lånord fra engelsk som اونيۏرسيتي universiti 'universitet'

ڽ

ny

[ɲ]

står til slutt i alfabetet

prikkene flytter seg under for kortformene: ڽـ

Prikkene er vanskelige å se i nettlesere, så de seks spesielle bokstavene er lagt inn som bilde i stor størrelse.

Noen bokstaver har andre lydverdier enn arabisk, og disse er her vist med IPA:

ث [s], ح [h], خ uttales også som på arabisk, men vanligere er uttalen [k], ذ [ʣ], ز uttales også som på arabisk, men vanligere er uttalen [ʤ], ش blir også i noen tilfeller uttalt [s], ص [s], ض [z] og [ʤ], ط [t], ظ [z], ع uttales ikke, ف kan uttales [f], men vanligere på malaysisk er [p], ق [k] og [ʔ] (som skrives -k i utlyd med latinske bokstaver)

Bokstavene ث، ح، خ، ذ، ش، ص، ض، ط، ظ، ع، غ، ف brukes bare i fremmedord, først og fremst fra arabisk.

Bokstaven ق brukes bare i utlyd, først og fremst etter bakre (a, au, u, o) vokal, dessuten i -diq og noen få andre ord. Ellers skrives k. -k i utlyd uttales som glottal stopp [ʔ].

Sammensetningen som skrives nk med latinske bokstaver, skrives med bokstaven for ng med arabisk skrift, ikke n, siden uttalen er ngk: بڠک bank 'bank'

ngg skrives ڠڬ fordi uttalen er ng-g: ريڠڬيت ringgit Malaysias myntenhet

Alle bokstavene i alfabetet er konsonanter, men de tre bokstavene ا (a), و (o, u, au), ي (e, i) kan skrives for å vise vokaler etter følgende regler:

De skrives aldri i lukkede stavelser unntatt i enkelte enstavelsesord som دان dan, ڤون pon, og heller normalt ikke i åpne stavelser uten trykk.

Ingen vokal skrives normalt lengre frem enn nest siste stavelse.

Vokal i neste siste, åpne stavelse skrives stort sett alltid: تيمر timur 'øst', كيت kita 'vi (og du/dere)'

Men ikke slik at samme bokstav gjentas to ganger, altså aldri en ا, و eller ي direkte etter en samme bokstav, så hvis en av disse tre allerede står for en konsonant i stavelsen, kan de ikke brukes til å markere vokal også.

Den slappe e'en [ə], som i tidligere latinsk rettskrivning hadde et eget tegn ĕ, som kalles pĕpĕt, men som i dagens rettskrivning ikke skilles i skrift fra vanlig e [e], skrives aldri med arabiske bokstaver, bortsett fra som fremlyd, hvor alle vokaler markeres med ا som første bokstav: انم enam 'seks'

Noen få ord som slutter på denne slappe e'en skrives med y uten prikker: ناسيوناليسمى nasionalisme 'nasjonalisme'

Selv om alle ord som begynner med vokal skrives med ا kan samme bokstav ikke gjentas, og derfor kan det ikke stå en ا til for vokalen a, men de andre vokalene kan skrives i åpne stavelser: ايبو ibu 'mor'

Lukkede stavelser som begynner på vokal skrives med ا uten noen påfølgende bokstav for å vise vokal og da kan vokalen være hva som helst, man kan bare lese ordet hvis man kjenner uttalen: انتق untuk 'for', استري isteri 'kone'.

Ettersom alle ord som begynner på vokal skrives med ا, er det klart at و og ي i fremlyd står for konsonant og ikke vokal.

Slutter et ord på vokal, skrives vokalen (بهارو baharu 'nylig'), men ا bare hvis nestsiste stavelse har den slappe vokalen e [ə]: سݣرا segera 'hastig', كرا kera 'krabbemakak', og ofte når nest siste stavelse er lukket: بڠسا bangsa 'rase'

Har tostavelsesord som slutter på vokal allerede en skrevet vokal, skrives ikke sluttvokalen, med mindre det skaper mulighet for misforståelse: لال lalu 'etter', 'forbi', اين ini 'denne', men كامي kami 'vi (men ikke du/dere)' hvor sluttvokalen skrives for å skille ordet fra كام kamu 'du'. Omvendt skrives enkelte ord som kan misforstås allikevel uten sluttvokal: تتاڤ tetapi 'men', 'allikevel', som også kunne vært lest tetap med betydningen 'avgjort', og slutt-a skrives i noen ord selv om nest siste stavelse ikke har slapp e: ارا ara 'fiken'.

Flere eksempler med hyppig brukte ord: ڤولو pulau 'øy',  ساي saya 'jeg', تيڬ tiga '3', ليم lima 'fem', اي ia 'han/hun', دي dia 'han/hun', جوڬ juga 'også'

Diftongen -ua- markeres med ا mens u forblir uskrevet: ڤرمڤوان perempuan 'kvinne'

Tegnet ء kan skrives mellom to stavelser for å vise at følgende bokstav er en vokal og ikke konsonant: لاءين lain 'annen' - لاين layan 'ta seg av', لاءوت laut 'hav'

Malaysisk bruker mange for- og etterstavelser, og disse endrer skrivemåten av grunnordet på følgende måter:

Når et ord som slutter på vokal får en endelse som begynner på konsonant og når et ord som slutter på konsonant får en endelse som begynner på vokal, flytter nest siste stavelse seg og følgelig også stedet hvor vokalen skrives: نام nama 'navn' - نمام namamu 'navnet ditt', ماكن makan 'spise' - مكانن makanan 'mat'

Som nevnt tidligere, er det begrenset hvor q skrives, så får et ord som slutter på q en endelse som begynner på vokal, endres q til k – begge har uansett lik uttale, men i utlyd uttales de som glottal stopp: دودق duduk 'sitte', 'sette seg' - كددوكن kedudukan 'plassering'.

Noen ord kan også skrives med k, som بأيک baik 'god', men får -q foran endelser som begynner på konsonant: بأيقكن baikkan 'få til å være god'.

I eldre tekster kan man også se tegnet ء for -k: روكوء rokok 'sigarett'.

Når et ord som slutter på vokal får en endelse som begynner på vokal, skrives tegnet ء mellom stavelsene: كات kata 'si' - ڤركتاءن perkataan 'ord'.

اين ini 'denne' og ايت itu 'den' skrives uten sluttvokal, men den føyes til foran endelser.

Skrivemåten endres ikke når et ord som slutter på konsonant får en endelse som begynner på konsonant (unntatt de vanlige endringene av bokstavene, avhengig av om de er begynner-, midt-, sluttbokstav, eller står alene): رومه rumah 'hus' - رومهڽ rumahnya 'hans/hennes/deres hus'.

Dersom det legges til flere endelser, flytter reglene seg bakover, slik at den skrevne vokalen holdes i nest siste stavelse av ordet. Endelsene som påvirker plasseringen av den skrevne vokalen, er ـک -ku 'min', ـم -mu 'din', ڽ -nya 'hans/hennes/deres', orddannings- og grammatikkendelsene ءن -an , ـكن -kan, ءي -i og også noen ganger ـله -lah, ـته -tah og ـكه -kah.

Forstavelsene كـ ke ordenstall - og سـ sa 'en/et' - endrer skrivemåten av ord som begynner på ا, som faller bort, med mindre første stavelse er åpen og har vokalen a, hvor ا også skrives, men da for å markere vokalen. Tegnet ء skrives alltid i disse tilfellene.  ايكر ekor 'hale' - سئيكر saekor 'én/ett [dyr]', اورڠ orang 'menneske' - سئورڠ saorang 'ett menneske', امڤت empat 'fire' - كئمڤت keempat 'fjerde'.

Får ord med en slik ا for vokalen a, en endelse, faller ا også bort, siden nest siste stavelse flytter seg: اد ada 'finnes' - via كأد kaada - كئداءن kaadaan 'situasjon'

Forstavelsene مڠـ meng- , ber-/per- بر\ڤر forårsaker de samme endringene, men tegnet ء skrives ikke i disse tilfellene: اڤ apa 'hva' - مڠاڤ mengapa 'hvorfor', اجر ajar 'lære bort' - ڤلجارن pelajaran 'kurs'

Fordobling av ord er vanlig i malaysisk orddanning og også for å lage flertall av substantiv. Denne fordoblingen markeres i skriften med et arabisk totall – gjerne hevet hvis teknisk mulig – i stedet for å skrive ordet to ganger.

I den eldre rettskrivningen med latinske bokstaver ble også et hevet totall brukt til dette formålet: لاري٢ lari-lari (lari²) 'jogging', نڬري٢ negeri-negeri (negeri²) 'stater'.

Dette kan også gjøres selv om grunnordet får en forstavelse eller endelse, med totallet enten til slutt eller foran endelsen: برڭنتيئن٢\برڭنتي٢ءن berganti-gantian 'etter tur', انق٢كو anak-anakku 'mine barn'.

Totallet kan ikke settes inne i ordet, men må alltid skrives på slutten i ord som har formen pe-...-an og ke-...-an: كراجاءن٢ kerajaan-kerajaan 'kongedømmer'.

Det skrives ikke totall ved ordene مدهمداهن mudah-mudahan 'forhåpentligvis', سلملماڽ salama-lamanya 'for alltid', 'i løpet av', og متمات mata-mata da det ble brukt for 'politimann', som i stedet skrives fullt ut.

Skriften bruker firetallet ۴, ellers er tallene de samme som i arabisk.

Arabiske ord skrives normalt etter arabisk rettskrivning som grunnord, men blir påvirket av malaysiske forstavelser og endelser og følger da reglene listet ovenfor, for eksempel kan de få innsatte vokaler foran endelser: وقت waktu 'tid' - وقتوڽ waktunya 'hans/hennes tid', bokstaven b endres til p når en endelse som begynner på vokal legges til: جواب jawap -  جواڤن jawapan 'svar'.

Bokstaven ا beholdes etter meng- i arabiske ord: اختيار ikhtiar 'fritt valg', 'beslutning' - مڠأختياركن mengikhtiarkan 'anstrenge seg'.

En interessant observasjon er at når navnet på Norge skrives med latinske bokstaver, brukes det engelske navnet, mens det med arabisk skrift gjengir det arabiske navnet på Norge: Kerajaan Norway كراجاءن النرويج 'Kongeriket Norge'.

يڠ yang 'som' kan skrives sammen med både foregående og påfølgende ord: اورڠيڠ orang yang 'et menneske som'.

Mange ord som særskrives med latinske bokstaver samskrives med jawi, men beholder da rettskrivningen for vokalene som for enkeltord: اورڠبسر orang besar 'stormann', متهاري mata hari/matahari 'sol', men بڬيمان bagaimana 'hvordan', 'hva med'.

Noen flere eksempler med steds- og matnavn, og også et par lånord og tall: 

مليسيا Malaysia, دورين durian, رمبوتن rambutan, ملاک Malakka, ناسي nasi 'ris', سمبل sambal 'kryddersaus', مانيس manis 'søt', يايسن yayasan 'stiftelse', باتيق batik 'batikk',ملايو Melayu 'malaysisk', ريندڠ rendang kjøttrett, ساتي saté marinert kjøtt på spidd, اءيسکريم aiskrim 'iskrem', جڤون  Jepun 'Japan',  ساتو satu 'en', دوا dua 'to'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.