jawi

Disse seks er her oppført sammen med moderne rettskrivning med latinske bokstaver, uttalen med det internasjonale fonetiske alfabetet IPA og plassering i det arabiske alfabetet:

Prikkene er vanskelige å se i nettlesere, så de seks spesielle bokstavene er lagt inn som bilde i stor størrelse.

Noen bokstaver har andre lydverdier enn arabisk, og disse er her vist med IPA:

ث [s], ح [h], خ uttales også som på arabisk, men vanligere er uttalen [k], ذ [ʣ], ز uttales også som på arabisk, men vanligere er uttalen [ʤ], ش blir også i noen tilfeller uttalt [s], ص [s], ض [z] og [ʤ], ط [t], ظ [z], ع uttales ikke, ف kan uttales [f], men vanligere på malaysisk er [p], ق [k] og [ʔ] (som skrives -k i utlyd med latinske bokstaver)

Bokstavene ث، ح، خ، ذ، ش، ص، ض، ط، ظ، ع، غ، ف brukes bare i fremmedord, først og fremst fra arabisk.

Bokstaven ق brukes bare i utlyd, først og fremst etter bakre (a, au, u, o) vokal, dessuten i -diq og noen få andre ord. Ellers skrives k. -k i utlyd uttales som glottal stopp [ʔ].

Sammensetningen som skrives nk med latinske bokstaver, skrives med bokstaven for ng med arabisk skrift, ikke n, siden uttalen er ngk: بڠک bank 'bank'

ngg skrives ڠڬ fordi uttalen er ng-g: ريڠڬيت ringgit Malaysias myntenhet

Alle bokstavene i alfabetet er konsonanter, men de tre bokstavene ا (a), و (o, u, au), ي (e, i) kan skrives for å vise vokaler etter følgende regler:

De skrives aldri i lukkede stavelser unntatt i enkelte enstavelsesord som دان dan, ڤون pon, og heller normalt ikke i åpne stavelser uten trykk.

Ingen vokal skrives normalt lengre frem enn nest siste stavelse.

Vokal i neste siste, åpne stavelse skrives stort sett alltid: تيمر timur 'øst', كيت kita 'vi (og du/dere)'

Men ikke slik at samme bokstav gjentas to ganger, altså aldri en ا, و eller ي direkte etter en samme bokstav, så hvis en av disse tre allerede står for en konsonant i stavelsen, kan de ikke brukes til å markere vokal også.

Den slappe e'en [ə], som i tidligere latinsk rettskrivning hadde et eget tegn ĕ, som kalles pĕpĕt, men som i dagens rettskrivning ikke skilles i skrift fra vanlig e [e], skrives aldri med arabiske bokstaver, bortsett fra som fremlyd, hvor alle vokaler markeres med ا som første bokstav: انم enam 'seks'

Noen få ord som slutter på denne slappe e'en skrives med y uten prikker: ناسيوناليسمى nasionalisme 'nasjonalisme'

Selv om alle ord som begynner med vokal skrives med ا kan samme bokstav ikke gjentas, og derfor kan det ikke stå en ا til for vokalen a, men de andre vokalene kan skrives i åpne stavelser: ايبو ibu 'mor'

Lukkede stavelser som begynner på vokal skrives med ا uten noen påfølgende bokstav for å vise vokal og da kan vokalen være hva som helst, man kan bare lese ordet hvis man kjenner uttalen: انتق untuk 'for', استري isteri 'kone'.

Ettersom alle ord som begynner på vokal skrives med ا, er det klart at و og ي i fremlyd står for konsonant og ikke vokal.

Slutter et ord på vokal, skrives vokalen (بهارو baharu 'nylig'), men ا bare hvis nestsiste stavelse har den slappe vokalen e [ə]: سݣرا segera 'hastig', كرا kera 'krabbemakak', og ofte når nest siste stavelse er lukket: بڠسا bangsa 'rase'

Har tostavelsesord som slutter på vokal allerede en skrevet vokal, skrives ikke sluttvokalen, med mindre det skaper mulighet for misforståelse: لال lalu 'etter', 'forbi', اين ini 'denne', men كامي kami 'vi (men ikke du/dere)' hvor sluttvokalen skrives for å skille ordet fra كام kamu 'du'. Omvendt skrives enkelte ord som kan misforstås allikevel uten sluttvokal: تتاڤ tetapi 'men', 'allikevel', som også kunne vært lest tetap med betydningen 'avgjort', og slutt-a skrives i noen ord selv om nest siste stavelse ikke har slapp e: ارا ara 'fiken'.

Flere eksempler med hyppig brukte ord: ڤولو pulau 'øy', ساي saya 'jeg', تيڬ tiga '3', ليم lima 'fem', اي ia 'han/hun', دي dia 'han/hun', جوڬ juga 'også'

Diftongen -ua- markeres med ا mens u forblir uskrevet: ڤرمڤوان perempuan 'kvinne'

Tegnet ء kan skrives mellom to stavelser for å vise at følgende bokstav er en vokal og ikke konsonant: لا^ءين lain 'annen' – لاين layan 'ta seg av', لا^ءوت laut 'hav'

Fordobling av ord er vanlig i malaysisk orddanning og også for å lage flertall av substantiv. Denne fordoblingen markeres i skriften med et arabisk totall – gjerne hevet hvis teknisk mulig – i stedet for å skrive ordet to ganger.

I den eldre rettskrivningen med latinske bokstaver ble også et hevet totall brukt til dette formålet: لاري^٢ lari-lari (lari²) 'jogging', نڬري^٢ negeri-negeri (negeri²) 'stater'.

Dette kan også gjøres selv om grunnordet får en forstavelse eller endelse, med totallet enten til slutt eller foran endelsen: برڭنتيئن^٢\برڭنتي^٢ءن berganti-gantian 'etter tur', انق^٢كو anak-anakku 'mine barn'.

Totallet kan ikke settes inne i ordet, men må alltid skrives på slutten i ord som har formen pe-...-an og ke-...-an: كراجا^ءن٢ kerajaan-kerajaan 'kongedømmer'.

Det skrives ikke totall ved ordene مدهمداهن mudah-mudahan 'forhåpentligvis', سلملماڽ salama-lamanya 'for alltid', 'i løpet av', og متمات mata-mata da det ble brukt for 'politimann', som i stedet skrives fullt ut.

Skriften bruker firetallet ۴, ellers er tallene de samme som i arabisk.

Arabiske ord skrives normalt etter arabisk rettskrivning som grunnord, men blir påvirket av malaysiske forstavelser og endelser og følger da reglene listet ovenfor, for eksempel kan de få innsatte vokaler foran endelser: وقت waktu 'tid' – وقتوڽ waktunya 'hans/hennes tid', bokstaven b endres til p når en endelse som begynner på vokal legges til: جواب jawap – جواڤن jawapan 'svar'.

Bokstaven ا beholdes etter meng- i arabiske ord: اختيار ikhtiar 'fritt valg', 'beslutning' – مڠأختياركن mengikhtiarkan 'anstrenge seg'.

En interessant observasjon er at når navnet på Norge skrives med latinske bokstaver, brukes det engelske navnet, mens det med arabisk skrift gjengir det arabiske navnet på Norge: Kerajaan Norway كراجا^ءن النرويج 'Kongeriket Norge'.

يڠ yang 'som' kan skrives sammen med både foregående og påfølgende ord: اورڠيڠ orang yang 'et menneske som'.

Mange ord som særskrives med latinske bokstaver samskrives med jawi, men beholder da rettskrivningen for vokalene som for enkeltord: اورڠبسر orang besar 'stormann', متهاري mata hari/matahari 'sol', men بڬيمان bagaimana 'hvordan', 'hva med'.

Noen flere eksempler med steds- og matnavn, og også et par lånord og tall:

مليسيا Malaysia, دورين durian, رمبوتن rambutan, ملاک Malakka, ناسي nasi 'ris', سمبل sambal 'kryddersaus', مانيس manis 'søt', يايسن yayasan 'stiftelse', باتيق batik 'batikk',ملايو Melayu 'malaysisk', ريندڠ rendang kjøttrett, ساتي saté marinert kjøtt på spidd, اءيسکريم aiskrim 'iskrem', جڤون Jepun 'Japan', ساتو satu 'en', دوا dua 'to'.