Hudvev, cellevevet som ligger ytterst på planteorganene og beskytter dem mot omgivelsene (luft, vann, jord) og er en viktig kontaktflate for planten. Hos blad og unge stengler og røtter består hudvevet av epidermis (overhud), som oftest bare ett cellelag tykt. Cellene slutter alltid tett sammen. De er levende celler og rike på cellesaft, slik at protoplasten bare danner et tynt lag innenfor celleveggen. Celleveggen er relativt tykk.

Hos blad og stengler er utsiden av epidermis dekket av en kutikula, som danner en sammenhengende hinne over alle cellene. Den er svært lite gjennomtrengelig for luft og vanndamp og gir derfor en effektiv beskyttelse mot for sterk transpirasjon (fordampning). Tykkelsen av kutikula er avhengig av fuktighetsforholdene på voksestedet. Hos vannplanter og planter som vokser på fuktige steder er den tynn, mens den hos planter som er tilpasset tørre forhold, f.eks. lyngarter, er vesentlig tykkere. Hos røtter er kutikula manglende eller meget tynn. Epidermis kan i mange tilfeller være kledd med hår, som bidrar til å redusere transpirasjonen. Rotspissene er rikelig forsynt med rothår, som tar opp en stor del av plantens vann- og mineralforsyning fra jorden.

Hos enkelte arter er epidermis flerlaget og kan da tjene som vannreservoar. Hos høyere planter mangler de vanlige epidermiscellene kloroplaster (klorofyllkorn). Men epidermisceller på blad og stengler er forsynt med spalteåpninger og deres lukkeceller inneholder kloroplaster. Spalteåpningene tjener som ventiler for gassvekslingen mellom plantens vev innenfor epidermis og luften utenfor. På flerårige stammer og grener erstattes epidermis av kork. Hos eldre røtter erstattes både epidermis og parenkymet innenfor (primærbarken) også av kork.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.