Luxemburg, tysk fyrstehus som opprinnelig besatt grevskapet (fra 1354 hertugdømmet) Luxembourg. Husets første kjente mann var Sigfried 1, som 963–998 var greve i Moselgau. 1136 gikk slektens len i arv til slekten Namur og 1214 til det limburgske hus. Greve Henrik 8 (død 1313) ble 1307 valgt til tysk konge som Henrik 7, og 1312 kronet som keiser Henrik 6. Han var far til Johan (død 1346), som med farens støtte ble valgt til konge av Böhmen. Hans sønn Karl (1316–78) ble valgt til tysk konge 1347, og 1355 kronet som keiser (Karl 4; se Karl, tysk-romerske keisere). Han utvidet slektens besittelser med markgrevskapet Brandenburg og hertugdømmet Brabant. Karls sønn Wenzel (1361–1419) var tysk konge 1378–1400, og ble 1387 konge av Ungarn (Václav 4). Hans bror Sigismund (1368–1447) ble valgt til tysk konge 1410, og kronet som keiser 1433 (Sigismund av Luxemburg). Hans datter Elisabeth (død 1443) ble gift med erkehertug Albrecht av Østerrike (Albrecht, tyske konger), og med henne gikk huset Luxemburgs besittelser over til huset Habsburg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.