(sskr., 'selv'), i hinduismen det evige, åndelige element i mennesket. I Upanishadene brukes atman om menneskets innerste vesen, dets sjel; eller det brukes synonymt med brahman, verdensaltet eller virkeligheten bak verdensaltet. Bruken av begrepet atman i advaita bygger på Upanishadene, idet det betegner menneskets «Selv», det passive, tidløse åndelige element i mennesket som dypest sett er identisk med brahman. I teistiske retninger kan guddommen betegnes som atman eller paramatman ('den høyeste Sjel').

Et karakteristisk trekk ved buddhismen er benektelsen av en evig atman (læren om an-atman, 'ikke-atman').

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.