Flamske bevegelse, flamlendernes kamp for full språklig, kulturell og sosial likestilling med Belgias fransktalende befolkningsgrupper i Vallonia og Brussel.

Da Sør-Nederlandene i napoleonstiden var innlemmet i Frankrike (1794–1814), trengte fransk språk inn i de høyere klasser i de flamske byene, særlig i Brussel. I perioden 1815–30, da Nederlandene igjen var forent i ett rike, fikk nederlandsk en naturlig posisjon i det offentlige liv. Ved delingen av landet og opprettelsen av staten Belgia i 1830 ble fransk det eneste offisielle språket i landet, fordi den økonomiske og sosiale elite var franskspråklig, og stemmeretten var betinget av formue og inntekt over et visst nivå. Flamlenderne, som utgjorde flertallet av befolkningen, hadde offisielt sett ikke noe eget språk, de snakket en dialekt som ble kalt flamand 'flamsk'.

Kampen for kulturell og språklig likestilling begynte blant de flamske intellektuelle under ledelse av filologen Jan Frans Willems. I løpet av 1800-tallet oppnådde man etter hvert en viss bruk av nederlandsk i administrasjon og rettsvesen. Den formelle likestillingen mellom fransk og nederlandsk kom i 1898. På 1900-tallet begynte kampen for at universitetet i Gent skulle bli et rent nederlandskspråklig universitet, noe som skjedde i 1930. Nederlandsk språk fikk ytterligere styrket sin stilling i 1938, og i 1963 ble loven som gjorde den flamske delen av Belgia til et rent nederlandskspråklig område, vedtatt. Det medførte bl.a. at alle franske skoler måtte gå over til nederlandsk, dersom de ville beholde den offentlige støtten. Det eneste unntaket var universitetet i Leuven, som fortsatt skulle være tospråklig. Dette førte i 1968 til et omfattende studentopprør i Leuven som tvang myndighetene til å skille ut den franske universitetsavdelingen og opprette et eget universitet på vallonsk område. Hendelsene resulterte også i at alle de store politiske partiene ble delt i to, og tanken om en føderativ statsforfatning i Belgia fikk fornyet aktualitet.

I årene som fulgte, førte forhandlinger mellom flamlenderne og de franskspråklige vallonerne til opprettelsen av forbundsstaten Belgia i 1993, hvor den flamske delstaten har utstrakt selvstyre. Dermed kan det sies at den flamske bevegelsen har nådd sitt mål. Radikale grupper har likevel en uavhengig flamsk stat som mål, eventuelt gjenforening med Nederland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.