Rødhalsgås. Av . CC BY NC SA 3.0

rødhalsgås

Rødhalsgås er en av de minste gjessene. Fjærdrakten er svært karakteristisk, med rødbrune kinn, strupe, hals og bryst.
Rødhalsgås

Artikkelstart

Rødhalsgås er en fugleart i andefamilien. Den tilhører slekten Branta som består av seks arter med sorte og hvite gjess. Av disse er rødhalsgås den eneste med rødbrunt innslag i fjærdrakten.

Faktaboks

Også kjent som
Branta ruficollis

Beskrivelse

Rødhalsgås er en av de minste gjessene. Den har et vingespenn på 116–135 centimeter og en vekt på 1,1–1,6 kilo og er omtrent på størrelse med ringgås og dverggås.

Fjærdrakten er svært karakteristisk, med rødbrune kinn, strupe, hals og bryst. Isssen, nakken og buken er svart. Vingene er helt mørke, både på oversiden og undersiden. På oversiden av vingen sees to tydelige lyse tverrbånd. Karakteristisk er også et bredt lyst bånd langs siden, som også sees i flukt. Fjærdrakten er lik hos hann og hunn, men hannen er noe større og tyngre. Ungfuglene ligner de voksne, men har dusere farger og smale utydelige vingebånd.

Levevis

Næring

Føden består i hovedsak av ulike arter gress og starr, men i vinterhalvåret spiser den også en betydelig andel frø fra ulike planter.

Forplantning

I hekkesesongen etablerer rødhalsgås seg vanligvis i små kolonier på noen få par. Reiret plasseres vanligvis på elvebredder eller på lave klipper ved vann. Rødhalsgås hekker ofte i nærheten av vandrefalk eller jaktfalk. På den måten oppnår de bedre beskyttelse av egg og unger.

Utbredelse

Rødhalsgås hekker i arktiske strøk i nordvestre deler av Sibir. En stor del av hekkebestanden har tilhold på Tajmyrhalvøya lengst nord i Russland.

Trekk

Rødhalsgås er en trekkfugl. De forlater vanligvis hekkelokalitetene i Sibir i løpet av september. De fleste overvintrer i slettelandskap nord og vest for Svartehavet og de viktigste overvintringsområdene finnes i Romania og Bulgaria.

I Norge

Rødhalsgås er registrert 20–30 ganger i Norge, og er også påtruffet på Svalbard. Disse observasjonene dreier seg trolig om et mindre antall individer som blir sett flere år etter hverandre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg