bioteknologiloven

Bioteknologiloven har som formål er «å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn hvor det er plass til alle».

Faktaboks

også kjent som:

Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m.

Bioteknologiloven ble vedtatt 5. desember 2003 og trådte i kraft den 1. januar 2004.

Verdigrunnlag

I avsnittet om lovens formål følger det også et verdigrunnlag hvor det fremgår at «medisinsk bruk av bioteknologi skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet, uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg, basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.» (§1–1)

Virkeområde

Bioteknologiloven gjelder ifølge § 1-2 for humanmedisinsk bruk av bioteknologi med mer og omfatter assistert befruktning, preimplantasjonsdiagnostikk, forskning på befruktede egg, kloning, fosterdiagnostikk, bruk av fostervev, genetiske undersøkelser av fødte og genterapi.

Assistert befruktning

Loven definerer hva som forstås med assistert befruktning, inseminasjon og befruktning utenfor kroppen.

Assistert befruktning omfatter både inseminasjon og befruktning utenfor kroppen. Med inseminasjon menes innføring av sæd (både ektefellens eller samboerens sæd og donorsæd) i kvinnen på annen måte enn ved samleie. Med befruktning utenfor kroppen menes befruktning av egg utenfor kvinnens kropp.

Loven oppstiller vilkår for assistert befruktning, og det kan etter loven bare utføres på kvinner som er gift eller i et samboerforhold som likner på ekteskap. Inseminasjon kan skje når mannen ikke er befruktningsdyktig (ikke kan få barn), eller dersom han har eller er bærer av en alvorlig arvelig sykdom. To kvinner som er gift eller lever i et samboerliknende forhold kan også få inseminasjon. Det samme gjelder en kvinne som er bærer av alvorlig arvelig kjønnsbundet sykdom hvor det er ønskelig å påvirke valget av kjønn før befruktning.

Loven har videre regler om informasjon og samtykke av paret, om avgjørelse om behandling som treffes av lege, om barnets rett til opplysninger om sædgiver, om donorregister, om sædgiver, om valg av sædgiver, om lagring og import av sæd og om behandling av sæd før befruktning. Det er videre bestemmelser om blant annet opplæring og kvalitetssikring, og lagring av befruktede og ubefruktede egg og eggstokkvev.

Loven har også et forbud mot eggdonasjon og transplantasjon av organer og vev som produserer kjønnsceller.

Det en pågående politisk debatt om eggdonasjon skal tillates samt om det skal gis assistert befruktning til enslige kvinner. I mars 2020 åpnet Bioteknologirådets flertall for eggdonasjon, samt assistert befruktning til enslige.

Preimplantasjonsdiagnostikk

Med preimplantasjonsdiagnostikk menes i loven en genetisk undersøkelse av befruktede egg utenfor kroppen før innsetting i livmoren. Undersøkelse av kjønn inngår også i dette. Bioteknologiloven regulerer i hvilke situasjoner perimplantasjonsdiagnostikk er lovlig. Preimplantasjonsdiagnostikk skal kun tilbys par der en eller begge er bærere av en alvorlig monogen sykdom (sykdommer skyldes at man har en bestemt variant av ett enkelt gen) eller kromosomal arvelig sykdom (det vil si sykdom som skyldes feil på kromosomene).

Preimplantasjonsdiagnostikk kan ifølge loven i tillegg utføres for å undersøke vevstype med sikte på å få et vevstypelikt barn som kan være stamcelledonor for et søsken med arvelig, arvelig sykdom. Det var en krevende politisk og etisk diskusjon knyttet til tillatelsen til å undersøke vevstype ved preimplantasjonsdiagnostikk.

Forskning

Bioteknologiloven har bestemmelser om forskning på overtallige befruktede egg, kloning med mer. Loven oppstiller formål og vilkår knyttet til slik forskning, og krav om godkjennelse av regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Loven oppstiller krav om informasjon og samtykke, og forbud mot framstillinger av menneskelige embryoer ved kloning, og forbud mot bruk av teknikker med sikte på å framstille arvemessige like individer.

Fosterdiagnostikk

I bioteknologiloven forklares fosterdiagnostikk som undersøkelse av føtale (som har med et foster å gjøre) celler, foster eller en gravid kvinne med det formål å få informasjon om fosterets genetiske egenskaper eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret.

I kapittelet om fosterdiagnostikk oppstilles krav om godkjenning av fosterdiagnostikk, krav om skriftlig samtykke og plikt til å gi informasjon og genetisk veiledning til kvinnen eller paret før undersøkelsen. Loven har videre bestemmelser om adgangen til å opplyse om kjønn før 12. svangerskapsuke, og om farskapstesting på fosterstadiet.

Bruk av fostervev

Fostervev er i bioteknologiloven celler og vev fra provosertaborterte fostre. Det følger av loven at fostervev bare kan brukes til medisinsk forskning, diagnostikk, fremstilling av vaksine og behandling. Bruk av fostervev til behandling kan ifølge loven bare skje når "det foreligger alvorlig sykdom eller skade og andre behandlingsformer har begrenset effekt". Bruk av fostervev til medisinsk forskning, diagnostikk og fremstilling av vaksine kan etter loven bare skje når det ikke finnes likeveldige metoder.

I bioteknologiloven følger det regler om godkjenning, om samtykke, om fostervevsbank, anonymitet og informasjon til de som mottar fostervev ved transplantasjon.

Helsepersonell har etter loven § 4A-8 reservasjonsrett dersom de av samvittighetsgrunner ikke ønsker å delta i forskningsprosjekter hvor fostervev benyttes eller å utføre eller assistere ved transplantasjon av vev.

Genetiske undersøkelser av fødte

Genetiske undersøkelser omfatter alle typer analyser av menneskets arvestoff, av genprodukter og deres funksjon, eller organundersøkelser, som har til hensikt å gi informasjon om menneskets arveegenskaper. Med genetiske undersøkelser av fødte, menes blant annet genetiske undersøkelser for å stille sykdomsdiagnose, og genetiske presymptomatiske undersøkelser. Loven har bestemmelser om anvendelse av genetiske undersøkelser, om godkjenning av genetiske undersøkelser, om genetisk veiledning, om genetiske masseundersøkelser, om genetisk undersøkelse av barn, om forbud mot bruk at genetiske opplysninger utenfor helse- og omsorgstjenesten, og om oppsøkende genetisk informasjonsvirksomhet.

Genterapi

Med genterapi menes det i loven overføring av genetisk materiale til humane celler for medisinske formål eller for å påvirke biologiske funksjoner. Loven har bestemmelser om vilkår for genterapi, om godkjenning og om samtykke.

Generelle bestemmelser

I kapittelet om generelle bestemmelser reguleres godkjenning av virksomheter, rapporteringsplikt, opprettelse av Bioteknologirådet, og en straffebestemmelse for overtredelse av loven.

Kilder og eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg