Bruk av betalingskort etter utsteder og funksjon. Prosent av alle transaksjoner. 2001–2016 av Norges Bank. Gjengitt med tillatelse

Betalingskort, til daglig kalt bankkort, er fellesbetegnelse for ulike typer plastkort som brukes til kontantuttak og til betaling for varer og tjenester på ulike brukersteder. Kortene kan brukes til betaling i fysiske brukersteder som butikker og restauranter og på digitale brukersteder som nettbutikker. Kortene brukes som regel ved bruk av et personlig identitetsnummer (PIN-kode) eller underskrift.

Norge er i verdenstoppen når det gjelder bruk av betalingskort, og i 2016 ble det gjennomført 2,2 milliarder betalinger med betalingskort i Norge. Det finnes tre hovedtyper betalingskort: debetkort, kredittkort og faktureringskort.

Debetkort er knyttet til en konto som må vise positiv saldo for at kortet skal kunne benyttes. Debetkort er ofte knyttet til kortholders lønnskonto eller brukskonto. Bankenes egne kort, som er knyttet til BankAxept og/eller Visa eller MasterCard, er eksempler på debetkort.

BankAxept er det mest brukte debetkortet i Norge (se figur), og alle minibanker og de fleste betalingsterminaler i Norge er teknisk tilrettelagt slik at det er BankAxept-delen av kortet som prioriteres ved bruk. Ved bruk av debetkort i utlandet er det alltid Visa- eller Mastercard-delen av kortet som benyttes. Det kan påløpe gebyrer ved bruk av debetkort.

Kredittkort er et betalingskort der kortutsteder låner ut penger (gir kreditt) til kortbrukeren. Kredittkort er ikke knyttet til en bankkonto. Vilkårene for kredittkort omfatter ofte en rentefri periode og en relativt høy rente dersom kreditten ikke tilbakebetales før den rentefrie periodens utløp.

Bruk av kredittkort er knyttet til en fastsatt kredittramme. Kredittrammen angir det maksimale beløpet som kan belastes kredittkortet. Kredittrammen fastsettes av kortutsteder på bakgrunn av kortholders økonomiske situasjon og kreditthistorie. De vanligste kredittkortene i Norge er Visa, MasterCard, Diners Club og Eurocard.

Tilbakebetalingen av benyttet kreditt skjer enten ved betaling av hele det skyldige beløpet ved forfall eller ved betaling av fastsatte avdrag over tid. Dersom kortholder betaler hele beløpet ved forfall, påløper det som regel ikke renter. Dersom kortholder tilbakebetaler ved å delbetale over tid, vil det påløpe renter på det skyldige beløpet. Ved bruk av kredittkort vil det ofte også påløpe ulike typer gebyrer. 

Noen utstedere av kredittkort tilbyr fordeler ved bruk av kortet. Dette kan for eksempel være reiseforsikring dersom minimum 50 prosent av reisen er betalt med kredittkortet, tilgang til flyplasslounger, bonusavtaler eller fordelsprogrammer som gir rabatter ved kjøp betalt med kredittkortet.

Kredittkort kan utstedes av enkeltforretninger eller -kjeder, banker eller egne kredittkortselskaper. En oversikt over vilkårene de ulike utstederne tilbyr finnes i Finansportalen.

Faktureringskort er ikke knyttet til en bankkonto. Kortinnehaver av et faktureringskort får med visse tidsintervall (vanligvis for hver måned) en samlefaktura fra kortutsteder, og denne skal betales i sin helhet. Kortinnehaver har en kreditt gjennom betalingsutsettelsen.

Faktureringskortene er som oftest utstedt av internasjonale kortselskaper. Andelen faktureringskort er liten og fallende (se figur). 

Moderne betalingskort følger retningslinjer utarbeidet for identifikasjonskort av Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO), standard IEC 7812. Denne angir standarder for hvordan kortnumrene på betalingskortene skal settes sammen.

Det første sifferet angir hvilken bransje kortutsteder tilhører. For eksempel er sifrene 4 og 5 koder for bank og finans. De neste fem sifrene identifiserer kortutsteder. Det arbeides for å utvide denne delen av kortnummeret til syv sifre. De neste sifrene utgjør kontonummer og identifiserer kortholder. Det siste sifferet i kredittkortnummeret er et kontrollsiffer som beregnes ved hjelp av en algoritme

Kortnummeret brukes blant annet til betaling på digitale brukersteder. Det brukes ofte sammen med utløpsdato for kortet og en egen kode. Ulike kortselskaper bruker ulike koder med tre eller fire sifre, og de plasseres på ulike steder på kortet. Visakort kaller koden kortverifikasjonsverdi (CVV) mens MasterCard betegner koden som kortverifikasjonskode (CVC). American Express kaller koden kortholders identifikasjonskode (CID).

Til å begynne med var bruken av betalingskort papirbasert, det vil si at brukerstedet sendte papirbilag til kortselskapet for oppgjør. I takt med den digitale utviklingen, skjer betalingsoverføringen nå elektronisk. Overførsler fra betalerens til mottagerens konto skjer ved at betalingskortet blir avlest elektronisk av en betalingsterminal, og overførsel registreres og kontrolleres direkte i bankenes datasentraler.

Nye betalingskort kan ofte benyttes til kontaktløs betaling. Dette er markert med et eget symbol på kortet (se bildet). Brukersteder som støtter kontaktløs betaling vil vise dette ved å ha samme symbol på betalingsterminalen. Kontaktløs betaling følger internasjonale standarder og er underlagt strenge sikkerhetskrav. Kontaktløs betaling er mulig for beløp inntil 200 kroner per kjøp. For beløp over 200 kroner må PIN-kode fortsatt benyttes.

Ved utgangen av 2016 var det totalt utstedt 15,2 millioner betalingskort i Norge. Antallet utstedte betalingskort har økt hvert år siden betalingskort ble lansert på 1970-tallet. I 2016 ble det utført 2,175 milliarder transaksjoner med norske betalingskort, og dette var en økning på 7,6 prosent i forhold til 2015. Ni av ti transaksjoner ble gjort med et debetkort i 2016, men andelen betalinger med kredittkort er økende (se figur). Den gjennomsnittlige verdien på korttransaksjoner er fallende og var på 408 kroner i 2016.

Betaling skjer nå i økende grad ved hjelp av mobilteknologi. Mobilapplikasjoner tilbyr mobile brukervennlige grensesnitt for betalinger. Mobiltelefonens teknologi kan også benyttes til sikker autentisering av betalinger. Betaling ved bruk av mobiltelefon vil erstatte en del av betalingskortbruken og bruk av kontanter. 

Litteratur

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.