Fjæreblomst
Fjæreblomst (Ectopleura larynx) er en av de vanligste artene hydroider langs norskekysten. Da arten ble oppdaget, trodde man først at den var en plante.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Hydroider er en orden av nesledyr (Cnidaria) i klassen småmaneter (Hydrozoa). Dette er en meget tallrik dyregruppe, men de er så små at de ofte ikke blir lagt merke til.

Faktaboks

Uttale
hydroˈider
Etymologi
av Hydra og -oid
Også kjent som
Hydroida
Vitenskapelig navn
Hydroidolina
Beskrevet av
Frank Shipley Collins, 2000

Som andre hydrozoer har hydroidene generasjonsveksling mellom et polyppstadium og et frittsvømmende medusestadium. Hos de fleste hydroidene er polyppstadiet kolonidannende. Flere arter mangler medusestadiet. De fleste arter lever i havet, hvor de er fastsittende, og danner store, forgrenete kolonier. De er vanlige på fast underlag, som stein, fjell, skjell og tang fra strandregionen, og hos noen ned til 100 meter dybde.

Noen hydroider lever i ferskvann, og under norske forhold finnes representanter for slektene Hydra og Chlorohydra.

Hydroidenes systematikk er meget uoversiktlig. Det har vært vanlig å skille mellom arter som har et beskyttende kitinhylster rundt polyppene, og de som mangler det. Det tilsvarer en inndeling i underordenene Leptomedusae og Anthomedusae.

Til Anthomedusae hører mange av de vanligste artene langs kysten av Norge: Blomsterpolypp, Tubularia indivisa, har tallrike, rosa polypphoder på lysere stilker som er opptil 20 centimeter lange. Fjæreblomst, Ectopleura larynx, har et lignende utseende, men er noe mindre. Da disse artene ble oppdaget, trodde man først at de var planter. Tangkøllepolypp eller tangblomst, Clava multicornis, lever i tidevannsonen og sitter festet til forskjellige arter av tang. De danner krypende kolonier med polypper som blir 10-15 millimeter lange. Eremittkrepshydroide, Hydractinia echinata, vokser på sneglehus bebodd av eremittkreps, og er omtalt i en egen artikkel.

Blant arter med kitinhylster, underorden Leptomedusae, finnes mange sterkt forgrenete og til dels ganske store former. Bjellehydroide, Lobelia geniculata, danner 5 centimeter høye, sikksakkformete kolonier. Fjærhydroide, Kirchenpauria pinnata, har en tynn hovedstamme med flere greiner til begge sider. Den lever på grunt vann og kan bli 5-10 centimeter høy.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

hydroider
Hydroidolina

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg