Hydroider, en orden av nesledyr (Cnidaria) i klassen småmaneter (Hydrozoa). Dette er en meget tallrik dyregruppe, men de er så små at de ofte ikke blir lagt merke til.

Som andre hydrozoer har hydroidene generasjonsveksling mellom et polyppstadium og et frittsvømmende medusestadium. Hos de fleste hydroidene er polyppstadiet kolonidannende.  Flere arter mangler medusestadiet. De fleste arter lever i havet, hvor de er fastsittende, og danner store, forgrenete kolonier. De er vanlige på fast underlag, som stein, fjell, skjell og tang fra strandregionen, og hos noen ned til 100 m dybde.

Noen hydroider lever i ferskvann, og under norske forhold finnes representanter for slektene Hydra og Chlorohydra.

Hydroidenes systematikk er meget uoversiktlig. Det har vært vanlig å skille mellom arter som har et beskyttende kitinhylster rundt polyppene, og de som mangler det.  Det tilsvarer en inndeling i underordenene Leptomedusae og Anthomedusae. 

Til Anthomedusae hører mange av de vanligste artene langs kysten av Norge: Blomsterpolypp, Tubularia indivisa, har tallrike, rosa polypphoder på lysere stilker, opptil 20 cm lange. Fjæreblomst, Ectopleura larynx, har et lignende utseende, men er noe mindre. Da disse artene ble oppdaget, trodde man først at de var planter.  Tangkøllepolypp eller tangblomst, Clava multicornis, lever i tidevannsonen og sitter festet til forskjellige arter av tang. De danner krypende kolonier med polypper som blir 10 – 15 mm lange. Eremittkrepshydroide, Hydractinia echinata, vokser på sneglehus bebodd av eremittkreps, og er omtalt i en egen artikkel.

Blant arter med kitinhylster, underorden Leptomedusae, finnes mange sterkt forgrenete og til dels ganske store former. Bjellehydroide, Lobelia geniculata, danner 5 cm høye, sikksakkformete kolonier. Fjærhydroide, Kirchenpauria pinnata, har en tynn hovedstamme med flere greiner til begge sider. Lever på grunt vann, og kan bli 5 - 10 cm høye.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.