den fjerde industrielle revolusjon – Store norske leksikon

Den fjerde industrielle revolusjon er en beskrivelse av en økt digitalisering av industrielle systemer der maskiner, utstyr, og mennesker samarbeider i et integrert digitalt nettverk. Data og informasjon flyter (mest mulig) i sann tid, og avanserte algoritmer, maskinlæring og kunstig intelligens utnyttes til å øke industrisystemets produktivitet, kvalitet og adaptivitet. Den fjerde industrielle revolusjon blir også kalt Industri 4.0, og ble først beskrevet som begrep og konsept i 2011 av industriselskapet Bosch under Hannover-messen i 2011.

Faktaboks

Også kjent som: Industri 4.0

Den fjerde industrielle revolusjon kommer etter den første industrielle revolusjonen, der damp- og vannkraftdrevne maskiner ble tatt i bruk, den andre industrielle revolusjon med masseproduksjon og bruk av elektrisitet, og den tredje med automatisering ved hjelp av programmerbare styringsenheter (PLS) og styringssystemer (CNC). Det er likevel mange som mener at det ikke er snakk om en revolusjon, men heller en evolusjon, og at hovedkonseptet var beskrevet allerede på 1970–tallet som intelligente produksjonssystemer (Intelligent Manufacturing Systems) og datamaskinintegrert produksjon (Computer Integrated Manufacturing).

Tidslinjen viser den industrielle utviklingen fra den første industrielle revolusjon og fram til vår tid. Utviklingen går fra mekanisering og dampdrevne maskiner via masseproduksjon, elektrisitet, bruk av roboter og programmering fram til smartfabrikker og bruk av stordata.

Industrielle revolusjoner

Av ChickenDoodleDesigns/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Cyber-fysiske systemer

Interaksjonen mellom cyberspace og den fysiske verden er sentral i industri 4.0, og cyber-fysiske produksjonssystemer, tingenes internett, digitale tvillinger og stordata er sentrale begreper. Vareflyt, maskiner og prosesser skal i større grad bli «selv-optimaliserende» bl.a. ved automatisk justering av prosessparametre med hensyn til variasjoner i inngående materiale og andre faktorer. Automatiserte beslutninger på systemnivå som for eksempel prosessrute kan gjøre systemet kapabelt til å gjøre raske tilpasninger til uventede endringer. Hvis en robot eksempelvis får driftsstans eller er overbelastet, kan deler av oppgavene fordeles til andre roboter. Automatisk kalibrering og klargjøring av nytt utstyr (såkalt «plug and produce») skal gjøre det raskt og enkelt å endre systemet.

Nye forretningsmodeller og sirkulærøkonomi

Digitaliseringen av industrielle systemer muliggjør nye forretnings- og organisasjonsmodeller der flyten av sanntidsdata kan utnyttes til tjenester og kommunikasjon. En maskin kan leies ut og leverandøren sørge for best mulig ytelse gjennom å overvåke maskinen og gjennomføre vedlikehold basert på sensor-målinger av vibrasjon, varmgang og lignende. Gjennom å ha et stort antall maskiner hos mange ulike kunder kan leverandøren lage gode numeriske modeller for tilstandsbasert vedlikehold. Denne utviklingen legger også til rette for sirkulære varestrømmer og økt bærekraftig produksjon og forbruk. Man kan ta i bruk større mengder resirkulert materiale og justere prosessene automatisk i forhold til variasjonene som oppstår på grunn av ulik materialkvalitet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Produksjonsteknikk

Kristian Martinsen

Professor, SINTEF