Ferroelektrisitet er en betegnelse for at enkelte stoffer har en uvanlig høy relativ permittivitet (dielektrisitetskonstant), og kan fremvise en spontan elektrisk polarisasjon når temperaturen til materialet er under en såkalt kritisk temperatur.

Et ytre påtrykt elektrisk felt vil kunne reversere den elektriske polariseringen til materialet. Betegnelsen er analog med ferromagnetisme, hvor en spontan magnetisering opptrer under Curie-temperaturen, og disse fenomenene har mange likheter.

Ferroelektrisiteten skyldes at den elektriske vekselvirkningen mellom atomene i et krystallgitter fører til at molekylære elektriske dipolmomenter stiller seg inn i samme retning (se dielektrikum for en nærmere beskrivelse av dette).

Ferroelektriske stoffer viser hysterese i likhet med ferromagnetiske materialer og effekten er temperaturavhengig. For noen stoffer opptrer effekten bare i et lite temperaturintervall, for andre fra det absolutte nullpunkt og opp til en karakteristisk kritisk temperatur (det elektriske Curie-punkt).

Godt kjente ferroelektriske stoffer er kvarts, seignettesalt og bariumtitanat.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.