(av ferro-), betegnelse for det fenomen at enkelte stoffer har en uvanlig høy relativ permittivitet (dielektrisitetskonstant), og kan bli permanent elektrisk polarisert av et elektrisk felt. Betegnelsen er laget i analogi med ferromagnetisme, og disse fenomenene har mange analogier. Ferroelektrisiteten skyldes at den elektriske vekselvirkningen mellom atomene i et krystallgitter fører til at molekylære elektriske dipolmomenter stiller seg inn i samme retning (se dielektrikum). Ferroelektriske stoffer viser hysterese (i likhet med ferromagnetiske materialer), og effekten er temperaturavhengig. For noen stoffer opptrer effekten bare i et lite temperaturintervall, for andre fra det absolutte nullpunkt og opp til en karakteristisk maksimal temperatur (det elektriske curiepunkt). Godt kjente ferroelektriske stoffer er kvarts, seignettesalt og bariumtitanat.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.