Ferroelektriske materialer, stoffer med spesielle elektriske egenskaper (se ferroelektrisitet), underklasse av dielektriske materialer og pyroelektriske materialer. De spesifikke egenskapene fremkommer tydeligst hos isolerende forbindelser.

Årsaken til egenskapene ligger i krystallstrukturen. Blant annet er et krav mangel på sentersymmetri, noe som medfører eksistens av elektriske dipoler. For et ferroelektrisk materiale vil innvirkning av et elektrisk felt kunne snu dipolene, som analogt med de magnetiske momenter i ferromagnetiske materialer, i utgangspunktet er ulikt orientert i ulike domener. For bruksanvendelser se dielektriske materialer.

Det finnes en rekke eksempler på ferroelektriske materialer. Særlig utbredt er perovskitt-type oksider, f.eks. bariumtitanat, BaTiO3. Også hydrogenbundne forbindelser som kaliumhydrogenfosfat KH2PO4, organiske forbindelser som tiourea, molekylære forbindelser som saltsyre, HCl, og amorfe modifikasjoner av litiumniobat, LiNbO3, fremviser ferroelektrisitet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.