Ferroelektriske materialer fremviser en spontan elektrisk polarisering under bestemte forhold. Slike materialer benyttes praktisk blant annet som kondensatorer.

Egenskapene til ferroelektriske materialer er nært knyttet til materialets krystallstruktur. I den ferroelektriske fasen til et materiale mangler sentersymmetri i krystallstrukturen, noe som medfører eksistens av elektriske dipoler. For et ferroelektrisk materiale vil innvirkning av et elektrisk felt kunne snu dipolene, som analogt med de magnetiske momenter i ferromagnetiske materialer, i utgangspunktet er ulikt orientert i ulike domener. 

Ferroelektriske materialer utgjør en underklasse av dielektriske materialer og pyroelektriske materialer. De spesifikke egenskapene fremkommer tydeligst hos elektrisk isolerende forbindelser.

Det finnes en rekke eksempler på ferroelektriske materialer. Særlig utbredt er perovskitt-type oksider, f.eks. bariumtitanat, BaTiO3. Også hydrogenbundne forbindelser som kaliumhydrogenfosfat KH2PO4, organiske forbindelser som tiourea, molekylære forbindelser som saltsyre, HCl, og amorfe modifikasjoner av litiumniobat, LiNbO3, fremviser ferroelektrisitet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.