Ferroelektriske materialer, stoffer med spesielle elektriske egenskaper (se ferroelektrisitet), underklasse av dielektriske materialer og pyroelektriske materialer. De spesifikke egenskapene fremkommer tydeligst hos isolerende forbindelser.

Årsaken til egenskapene ligger i krystallstrukturen. I den ferroelektriske fasen til et materiale mangler sentersymmetri i krystallstrukturen, noe som medfører eksistens av elektriske dipoler. For et ferroelektrisk materiale vil innvirkning av et elektrisk felt kunne snu dipolene, som analogt med de magnetiske momenter i ferromagnetiske materialer, i utgangspunktet er ulikt orientert i ulike domener. For bruksanvendelser, se dielektriske materialer.

Det finnes en rekke eksempler på ferroelektriske materialer. Særlig utbredt er perovskitt-type oksider, f.eks. bariumtitanat, BaTiO3. Også hydrogenbundne forbindelser som kaliumhydrogenfosfat KH2PO4, organiske forbindelser som tiourea, molekylære forbindelser som saltsyre, HCl, og amorfe modifikasjoner av litiumniobat, LiNbO3, fremviser ferroelektrisitet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.