Barneerstatning er de særlige regler om fastsettelse av størrelsen på den økonomiske kompensasjonen for personskade til barn som på skadetidspunktet var under 16 år.

Skadeserstatningsloven § 3-2a oppgir hvilke kriterier som det skal tas hensyn til, når størrelsen på kompensasjonen for personskaden skal bestemmes. Dette er en bestemmelse om standardisert erstatningsutmåling, og den gjelder utmålingen av fremtidig inntektstap og fremtidig tapt livsutfoldelse. Skaden må være av en viss alvorlighet for at regelen skal kunne brukes.

Erstatning til barn som skades før fylte 16 år

Grunnen til at det er standardiserte beregninger av erstatningen til barn ved personskade, er at det er vanskelig å vurdere et fremtidig inntektstap når barnet ennå ikke har tatt en utdannelse og startet i et yrke. Regelen tar sikte på å regulere beregningen av erstatning for varige inntektstap.

Dersom skaden har skjedd før 1. mars 2018, skal erstatningen beregnes etter en medisinsk invaliditetsgrad. Invaliditetsgraden må være på minst 15 prosent dersom erstatningen skal beregnes etter barneerstatningsregelen. Dersom barnet er 100 prosent ufør, skal erstatningen være på 40 G (grunnbeløpet per 1. mai 2019 er 99 858 kroner).

Ved en lovendring den 15. desember 2018 ble det innført en ny regel om barneerstatning i skadeserstatningsloven § 3–2a, som fører til en noe mer gunstig beregning for skadelidte. Regelen gjelder også for ungdommer opptil 19 år, dersom skaden skjedde før fylte 16 år, men de første symptomene på en redusert helsetilstand ikke oppleves før en tid etter skadehendelsen. Den nye regelen gjelder for skader som er påført etter 1. mars 2018. Nivået for den fremtidige inntekten som det skal tas hensyn til er lagt relativt høyt.

Beregningen av erstatningen for skader etter 1. mars 2018

Størrelsen på erstatningen skal beregnes i to omganger. Først en tidsperiode fra barnet skades eller skaden oppdages og frem til barnet er 21 år. Dette er en overgangserstatning som skal baseres på den medisinske invaliditeten som skaden fører til, i tillegg til typiske inntekter for denne fasen av livet som sommerjobber og deltidsarbeid. Barnet må være minst 10 prosent medisinsk ufør i dette aldersintervallet for at man skal kunne beregne erstatningen ut fra særregelen om barneerstatning.

Den neste tidsperioden er fra barnet er fylt 22 år. Det er ingen krav til minste nivå på den medisinske uførheten når størrelsen på tapet beregnes for denne fasen. Etter loven skal størrelsen utgjøre 50, 8 G ved 100 prosent varig uførhet knyttet til å utføre inntektsgivende arbeid. Dersom uførhetsgraden er lavere, skal erstatningens størrelse reduseres forholdsmessig. Det er fastsatt regler om dette i forskrift (FOR-2018-02-16-236).

Loven inneholder også en særregel om fastsettelse av høyere erstatningsbeløp for ungdommer som de to årene før skadetidspunktet har hatt særlig høye inntekter.

Skadelidte med en varig medisinsk uførhet opptil 25 prosent eller mer, kan få utbetalt en engangserstatning basert på den medisinske invaliditeten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg