En erstatning som etter lov om skadeserstatning 13. juni 1969 § 3-5 kan tilkjennes for ikke-økonomisk skade («tort og smerte»). Vilkåret for slik erstatning er at skadevolderen har voldt skaden ved grov uaktsomhet eller forsett, eller ved overtredelse av en rekke straffebestemmelser. Oppreisningen skal være en engangssum som retten finner rimelig, og kan tilkjennes skadelidte eller de etterlatte. Oppreisning kan også tilkjennes med hjemmel i annen lovgivning, se for eksempel arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 § 15-12, som omfatter erstatning for både økonomisk og ikke-økonomisk tap ved usaklig oppsigelse i arbeidsforhold.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.