Lov om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) av 15. juni 2001 nr. 53.

Pasientskadeloven regulerer hva som er en pasientskade, hvem som anses ansvarlig ved en pasientskade, behandlingen av krav ved en pasientskade, klage og muligheter og prosedyrer for domstolsprøving. 

Skaden må, for å være en pasientskade som er omfattet av pasientskadeloven, være knyttet til helsevesenet eller til helsepersonell eller begge deler, og være voldt i bestemte situasjoner hvor det ytes helsehjelp, blant annet under veiledning, undersøkelse, diagnostisering, pleie, prøvetaking, vaksinasjon med videre. 

Pasientskadeloven gjelder skader som voldes i Norge og på Svalbard. Loven gjelder også for skader ved helsetjenester som er mottatt i andre land når pasienten har krav på nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, og ikke kan få dette innen en fastsatt frist. Fristen fastsettes ut fra en vurdering av hva som anses å være faglig forsvarlig i det konkrete tilfellet. 

Skader av ikke økonomisk art og tap under 5000 NOK erstattes ikke etter pasientskadeloven. Skader som faller inn under lov om yrkesskadeforsikring, det vil si skade og sykdommer som arbeidstakere påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, kan ikke kreves erstattet etter pasientskadeloven. 

Pasientskadeloven er ikke til hinder for at erstatningskrav gjøres gjeldende overfor andre enn Norsk pasientskadeerstatning. 

Pasientskadeloven gjelder for skader som er voldt etter lovens ikrafttredelse for henholdsvis offentlig (ikrafttredelse den 1.1.2003) og privat (ikrafttredelse 1.1.2009) helsetjeneste. Eldre skader behandles også etter pasientskadeloven, men selve erstatningskravet avgjøres etter andre erstatningsregler, avhengig av hvor skaden er voldt. Det er ulike regler for skader voldt på somatiske sykehus, på psykiatriske sykehus/poliklinikker, i kommunelegetjenesten/kommunal legevakt. Skader voldt før ikrafttredelse av pasientskadeloven som dreier seg om smittevern skal behandles etter særskilte regler. I tillegg vil alminnelig erstatningsrett gjøre seg gjeldende ved slike eldre skader. 

Får å kunne få erstatning for en pasientskade må det foreligge et ansvarsgrunnlag. Det kan gis erstatning etter ulike grunnlag. Det første ansvarsgrunnlaget er svikt ved ytelsen av helsehjelp. Det må ha funnet sted noe avvikende i forhold til det som anses å være vanlig god medisinsk virksomhet. Det behøver ikke foreligge feil av en bestemt lege eller av annet helsepersonell, og mange små avvik kan til sammen utgjøre svikt som kan gi grunnlag for erstatning. Det neste ansvarsgrunnlaget er at det er teknisk svikt ved utstyr. Smitte eller infeksjon kan gi rett til erstatning, men ikke dersom smitten eller infeksjonen i hovedsak skyldes pasientens egen sykdom eller tilstand. 

Skader som skyldes vaksinasjon gir også rett til erstatning. Dersom det er uoppklart om en anbefalt eller påbudt vaksine etter smittevernloven er årsaken til skaden, gis det erstatning, med mindre den ansvarlige kan dokumentere at det er én eller flere andre årsaker som er mer sannsynlige enn vaksinen. Hva som er anbefalte og påbudte vaksiner følger av smittevernloven. Helse- og omsorgsdepartementet skal fastlegge et nasjonalt program for vaksinering mot smittsomme sykdommer, og det er kommunehelsetjenesten som skal tilby befolkningen programmet. I praksis styres programmet av Folkehelseinstituttet. 

En pasient kan også få erstatning for forhold som medfører ansvar for helse- og omsorgstjenesten eller helsepersonell etter alminnelige erstatningsregler dersom det har resultert i en pasientskade. 

Når det ikke foreligger et ansvarsgrunnlag gis det ikke erstatning, med mindre det har skjedd en pasientskade som er særlig stor eller særlig uventet og som ikke kan anses som utslag av en risiko som pasienten må akseptere. 

Når årsaken til en skade på en pasient ikke kan dokumenteres, og det samtidig er sannsynlig at skaden skyldes ytre påvirkning på en pasient under behandlingen, skal det normalt antas at skaden skyldes feil eller svikt ved ytelsen av helsehjelp slik at det gis erstatning. 

For tapsutmåling og den skadde pasientens medvirkning gjelder lov om skadeserstatning og alminnelige erstatningsrettslige regler. 

Krav om erstatning for pasientskade foreldes etter regler som følger av foreldelsesloven. Foreldelse avbrytes ved at kravet om erstatning for pasientskade meldes skriftlig inn for Norsk pasientskadeerstatning. Men dette avbryter ikke foreldelse av erstatningskrav mot andre enn Norsk pasientskadeerstatning. Å avbryte foreldelse i forhold til andre vil normalt kreve at det anlegges søksmål. 

Det er Norsk pasientskadeerstatning som er ansvarlig for skade som kreves erstattet etter pasientskadeloven. 

Ordningen med Norsk pasientskadeerstatning finansieres ved at egenandeler kan kreves av den ansvarlige for virksomheten der skaden har oppstått, dersom dette er en offentlig virksomhet. Videre plikter den offentlige helse- og omsorgstjenesten å betale tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning. Private institusjoner med videre som yter helsehjelp plikter også å yte tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning. 

Det er i pasientskadeloven gitt en bestemmelse om at Kongen i forskrift kan fastsette at tjenesteytere eller nærmere angitte grupper av tjenesteytere kan eller skal tegne forsikring til dekning av ansvaret etter pasientskadeloven, i stedet for at Norsk pasientskadeerstatning er ansvarlig. Foreløpig er dette en ubrukt forskriftshjemmel. 

Krav skal meldes skriftlig til Norsk pasientskadeerstatning. Norsk pasientskadeerstatning utreder saken. Pasientens utgifter til advokathjelp dekkes dersom den som utreder saken har truffet vedtak om det. Når Norsk pasientskadeerstatning har utredet saken, treffer den vedtak om erstatning skal ytes, og hvor stor erstatningen eventuelt skal være. En erstatning skal utbetales så fort som mulig etter at saken er avgjort. Dersom deler av kravet helt klart vil føre frem, mens andre deler er mer usikkert, skal delutbetaling skje for den delen av kravet det ikke er tvil om. 

Avgjørelser som Norsk pasientskadeerstatning fatter om hvorvidt erstatning skal ytes, om erstatningens størrelse, om delutbetaling og om advokatbistand er enkeltvedtak

Vedtak om erstatning skal ytes, erstatningens størrelse, delutbetaling og om advokatbistand kan påklages til Pasientskadenemnda. Det er kun den som krever erstatning som kan påklage vedtaket. Pasientskadenemnda består av fem medlemmer og treffer vedtak med alminnelig flertall.

Den som krever erstatning kan bringe sin sak inn for domstolene når endelig vedtak i Pasientskadenemnda foreligger. Det er en frist på seks måneder for å reise søksmål, og denne begynner å løpe når beskjed om endelig vedtak i Pasientskadenemnda er kommet frem til den som har rett til å bringe saken inn for domstolene.

Pasientskadeloven (lovdata)

Syse, Aslak, Kjelland, Morten, Jørstad, Rolf Gunnar (2011) Pasientskaderett Pasientskadeloven med kommentarer og utvalgte emner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.