elektronoptikk

Elektronoptikk. 1) En elektostatisk treelektrodelinje med inntegnet potensialfelt. 2) Magnetisk solenoidelinse med inntegnede feltlinjer. 3) Elektrostatisk elektronspeil. Platen bak holdes på så høyt negativt potensial at elektronene kastes tilbake i feltet foran platen.

Av /Store norske leksikon ※.

Artikkelstart

Elektronoptikk er den delen av fysikken som behandler bevegelse av elektroner under påvirkning av elektriske og magnetiske felter. Betegnelsen skyldes at bevegelsen beskrives ved lover som formelt er identiske med dem som beskriver lysets bevegelse gjennom stoffer med varierende brytningsindeks.

Beskrivelse

Elektronenes bevegelser kan, som for lys, avledes av Fermats prinsipp, som sier at bevegelsen foregår langs den bane hvor produktet av brytningsindeks og tilbakelagt veilengde, summert langs hele banen, er et minimum. Brytningsindeksen for elektronstråler avhenger av den elektriske og magnetiske feltstyrken, av den energien elektronene sendes inn i feltet med, og av bevegelsesretningen i forhold til det magnetiske feltet. For elektroner med en bestemt energi kan brytningsindeksen for en elektronstråle beregnes hvert sted i feltet. Derved oppnås samme forhold som i den geometriske optikken.

Disipliner

Studiet av elektronbanene kalles geometrisk elektronoptikk. Elektronbevegelsen beskrives ofte, på tilsvarende måte som for lys, ved hjelp av bølger, hvor bølgens amplitude bestemmer sannsynligheten for å finne et elektron på et bestemt sted, på samme måte som amplituden av lysbølgen bestemmer sannsynligheten for å absorbere et lyskvant.

Studiet av bølgebevegelsen som er forbundet med elektronet, kalles elektronbølgeoptikk. I denne beskrives fenomener som diffraksjon og interferens på tilsvarende måte som i vanlig optikk.

På grunnlag av elektronoptikken er det også utformet analoge beskrivelser av bevegelsen til tyngre ladde partikler (protoner, alfapartikler, ioner). Dette betegnes som regel som ioneoptikk.

Anvendelse

Elektronoptikk finner anvendelse i studiet av elektronstråler i katodestrålerør, bilderør, elektronmikroskop og elektronakseleratorer. Elektronoptikken anvendes også i likhet med optikk for lys og røntgenstråler, til strukturundersøkelser av faste stoffer.

Historikk

Et grunnleggende arbeid innen elektronoptikken ble utført av nordmannen Carl Størmer, som i forbindelse med studier av nordlys foretok beregninger av elektroners baner fra Sola mot Jorden under påvirkning av Jordens magnetfelt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg