Billedrør

Prinsippskisse av svart/hvitt-billedrøret. Lyset på skjermen skyldes at en elektronstråle avsøker skjermen linje for linje. Elektronstrålen avbøyes i et magnetisk felt mellom strømførende spoler i halsen på røret.

Av /Store norske leksikon ※.
Billedrør (fargebilledrør, skjem. tegning)

Skjematisk fremstilling av fargebilledrøret. Det har tre elektronkanoner plassert i trekantform, en for hver fargeandel (rød, blå, grønn). Elektronstrålen avbøyes i et magnetisk felt mellom strømførende spoler og kommer som tynne stråler inn mot baksiden av billedskjermen. Like bak skjermen er det plassert en maske med ca. 400 000 hull, slik at elektroner fra en av elektronkanonene kan treffe fosforpunktet med samme farge. En seer oppfatter ikke punktene enkeltvis, men ser et naturtro bilde i farger.

Av /Store norske leksikon ※.

Bilderør er vakuumrør som omgjør elektriske spenningsvariasjoner til tilsvarende variasjoner i lysintensiteten på en bildeskjerm i røret.

Faktaboks

Også kjent som

fjernsynsrør, CRT-rør (av engelsk 'Cathode Ray Tube'), billedrør

Bilderøret er en videreutvikling av katodestrålerøret, som første gang ble beskrevet i 1897. I dag har bruken av bilderør blitt kraftig redusert til fordel for LCD- og plasmateknolgi.

Bruk

Bilderøret ble spesielt brukt til fjernsyn og dataskjermer. Av andre anvendelsesområder kan nevnes radar- og sonarteknikk og teknisk/vitenskapelige instrumenter.

Svart/hvitt-bilderøret

Oppbygging

Hoveddelene i røret er en glasskolbe med bildeskjerm, en elektronkanon og avbøyningsspoler. Glasskolben er tilnærmet lufttom med et gasstrykk som er en 10-9 del av atmosfæretrykket. Innsiden av fronten på røret, bildeskjermen, er belagt med et fluorescerende belegg som ved bestråling av elektroner avgir svart/hvitt lys. Bak dette belegget ligger en tynn hinne av aluminium som er gjennomtrengelig for elektroner, men som reflekterer lys, slik at alt lys som blir generert i belegget blir reflektert ut i rommet.

Virkemåte

Lyset på skjermen skyldes at en tynn elektronstråle avsøker skjermen i et stort antall horisontale linjer. Den horisontale og vertikale bevegelsen (avbøyningen) av elektronstrålen besørges av et varierende magnetfelt frembrakt av spoler plassert rundt halsen på bilderøret.

Oppgaven til elektronkanonen er å generere en elektronstråle med høy hastighet. Kanonen består i hovedsak av katode, styregitter, fokuseringsanode og akselerasjonsanode. Katoden frigjør elektroner når den blir oppvarmet av en glødetråd. Elektronene bringes opp i høy hastighet av akselerasjonsanoden, som har en spenning på rundt 20 kV. Fokuseringsanoden samler elektronene til en tynn stråle, og spenningen på styregitteret bestemmer intensiteten på elektronstrålen. Når intensiteten på strålen varierer, vil elektronstrålen, når den avsøker bildeskjermen, gi et lys med varierende styrke. Tilfører vi styregitteret en egnet varierende spenning, får vi tegnet et bilde på skjermen. Fargen på bildet bestemmes av typen fluorescerende belegg, og på en svart/hvitt skjerm vil lyset være en gråtone mellom svart og hvitt.

Fargebilderøret

Selve oppbyggingen og virkemåten er tilsvarende i et fargebilderør som i et svart/hvitt bilderør. Fargebilderøret må imidlertid ha visse tilleggsfunksjoner.

I et fargebilderør må skjermen inneholde tre ulike typer fluorescerende belegg som gir hver sin farge: rødt, grønt og blått. I skyggemaskerøret er disse fargene plassert i små punkter med diameter ca. 0,2 mm, gruppert tre og tre i trekanter. De tre fargene i trekanten avsøkes med hver sin elektronstråle. Siden punktene i trekanten ligger tett inntil hverandre, er ikke øyet i stand til å skille fargene fra hverandre og oppfatter summen som én farge bestemt ved additiv fargeblanding.

Skyggemaskerøret har tre separate elektronkanoner, én for hver farge, plassert i trekantform. Intensiteten til hver elektronstråle styres av separate styregitre som tilføres spenninger proporsjonalt med innholdet av rødt, grønt og blått. Tre elektronstråler avsøker nå samtidig skjermen i horisontale linjer, og for å sikre at riktig stråle treffer riktig belegg på skjermen, er det ca. 15 mm i bakkant av bildeskjermen montert inn en metallisk skyggemaske med ett sirkulært hull per fargetrekant.

Skyggemaskerøret har noen svakheter, hvorav den mest fremtredende er at skyggemasken absorberer og omformer 80 % av elektronstrålenes energi til varme. Til bruk i fargefjernsyn er det derfor utviklet bilderør med en del modifikasjoner i forhold til skyggemaskerøret. I trinitronrøret er de fluorescerende beleggene lagt på i vertikale striper og skyggemasken erstattet med et metallisk gitter. Dette røret blir da atskillig mer lyssterkt, noe som er av betydning ved bruk i dagslys. I in-line røret er elektronkanonene plassert på linje, det har skyggemaske med avlange vertikale hull og fluorescerende belegg lagt i vertikale striper. In-line røret kombinerer fordelene med skyggemaskerøret og trinitronrøret.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg