Carl Størmer

Størmer ble cand.real. i 1898, universitetsstipendiat i 1899 og var professor i matematikk ved Universitetet i Oslo i perioden 1903–1946. Hans første vitenskapelige arbeid, et studium av trigonometriske rekker, ble utgitt allerede i 1892.

Da Kristian Birkeland omkring århundreskiftet lanserte sin nordlysteori, ble Størmer grepet av den utfordring dette representerte når det gjaldt å følge opp eksperimentene med teoretiske beregninger. Gjennom hele sin forskningsvirksomhet i de følgende 50 år var Størmer opptatt av problemer i forbindelse med nordlys og beslektede geofysiske fenomener. Birkeland hevdet at nordlys dannes ved at elektrisk ladede partikler fra Solen ledes av Jordens magnetfelt ned i atmosfæren og får denne til å lyse opp. Størmer utviklet det matematiske verktøy for å beregne elektriske partiklers baner rundt en magnetisk kule. Størmers analyse av elektroners bevegelse i verdensrommet fikk senere også stor betydning for forståelsen av kosmisk stråling.

I 1909 begynte han systematiske forsøk med fotografering av nordlys, og utviklet sammen med O. A. Krogness et spesielt kamera for nordlysfotografering. Han beskrev og systematiserte de forskjellige nordlysformer og utgav et fotografisk nordlysatlas. Størmer utviklet også en metode for å bestemme nordlysets høyde ut fra samtidige fotografier fra to forskjellige stasjoner. Dette var de første pålitelige høydebestemmelser av nordlys, og Størmers videre arbeid med dette, hvor han og hans medarbeidere bearbeidet mer enn 14 000 observasjoner, gav meget nøyaktig informasjon om høydefordeling av forskjellige typer nordlys. De første systematiske undersøkelser av perlemorskyer, blant annet høydebestemmelse, ble foretatt av Størmer. Resultatene av hans arbeid er sammenfattet i en stor monografi The Polar Aurora (1955). Hans populærvitenskapelige bok Fra verdensrummets dybder til atomernes indre er oversatt til mange språk.

• Carl Størmer i Norsk biografisk leksikon
• nordlys

• Studenten som fanget Ibsen med skjult kamera (NRK)