Elektroforese. Øverst til høyre er elektroforesekaret, til venstre apparatet som regulerer strømstyrken. Under til venstre viser påsetting av prøve og til høyre ferdig separert gel.

/Shutterstock.
Gelelektroforese av DNA-fragmenter
DNA-elektroforese skiller DNA-fragmenter av ulik lengde. Øverst i bildet sees brønner i gelen der DNA-et legges ned. Fragmentene vandrer nedover gelen under påvirkning av et elektrisk felt. De lengre DNA-fragmentene bruker lenger tid gjennom geleen enn de korte, og over tid blir de ulike fragmentene sortert etter størrelse. Fragmentene er som oftest oppkopiert i store antall ved hjelp av PCR. DNA-et er i dette tilfellet hentet fra honningbier, Apis mellifera.

Elektroforese er bevegelse av elektrisk ladde partikler i et elektrisk felt. Begrepet brukes også om de metodene der denne bevegelsen benyttes til analyse og separasjon av kjemiske forbindelser.

Faktaboks

Uttale
elektroforˈese
Etymologi
av elektro- og gresk ‘bære’

Elektroforese av blodserum brukes i stor grad for å påvise og studere sykdom. Se serumelektroforese.

Positivt ladde partikler vandrer i feltet mot den negative polen, og negative vandrer mot den positive polen. Dersom feltet er konstant, beveger hver partikkel seg med en konstant hastighet som bestemmes av feltstyrken, løsningens viskositet og partiklenes ladning, form og størrelse. Forskjellige partikler vandrer derfor med ulik hastighet, og dette er grunnen til at elektroforese har betydning som verktøy for separasjon av molekyler og andre partikler i sammensatte blandinger.

Anvendelse

Biomolekyler som peptider, proteiner og nukleinsyrer (DNA og RNA), men også bakterier og virus er elektrisk ladde i oppløsninger. De kan skilles med elektroforese, som derfor har stor betydning i biokjemi, medisin og molekylærbiologi. Innen disse fagområdene brukes elektroforese både til analyse og til renfremstilling av enkeltkomponenter i blandingene.

Elektroforese er et viktig verktøy i genteknikk, der den brukes til å bestemme den genetiske informasjonen i DNA.

Elektroforese brukes også diagnostisk i medisin for å påvise forandringer som enkelte sykdommer fører til i proteiner i blod og andre kroppsvæsker. Elektroforese av proteiner gir forskjellig mønstre for forskjellige dyre- og plantearter, også for individer i samme art. Det brukes i landbruksforskningen til identifikasjon og beskrivelse av planter, og i næringsmiddelkontrollen for å bestemme hvilken dyreart kjøttet kommer fra. I biologisk taksonomi (biologisk systematikk) brukes elektroforese til å bestemme slektskapet mellom arter.

Metoder

Normalt utføres elektroforesen i vann som er gjort strømledende med løste elektrolytter. Fordi ladningen på forbindelsene som skal skilles som regel er pH-avhengig (surhetsavhengig), velges et elektrolyttsystem som har evnen til å holde jevn surhetsgrad.

I de fleste elektroforeseteknikker brukes et porøst medium til løsningen, vanligvis en gel. Ofte brukes gelen som en tynn rektangulær skive der flere prøver kan settes av ved siden av hverandre slik at de kan sammenlignes. Forbindelsene som skal separeres, er som regel usynlige, og de må derfor farges eller merkes radioaktivt. På den måten kan mengder på mindre enn en milliondels gram (mikrogram) påvises.

Den vanligste teknikken er soneelektroforese i en gel i et konstant elektrisk felt. Dette brukes blant annet i analyse av nukleinsyrer (DNA). I porøse geler med små porer skilles DNA-fragmenter svært godt etter størrelse. Dette brukes blant annet for å bestemme nukleotidenes rekkefølge (den genetiske informasjonen) i DNA.

Pulsfeltelektroforese

Pulsfeltelektroforese, der molekylene periodisk blir tvunget til å forandre retning, brukes blant annet til å kartlegge menneskets kromosomer.

SDS-elektroforese

SDS-elektroforese brukes til å bestemme molekylvekten til proteiner. Her utføres elektroforesen i gelmediet med negativt ladde såpemolekyler (SDS) som bindes til proteinene og gir dem en enhetlig ladning, slik at det bare er størrelsen som bestemmer vandringshastigheten. Denne metoden kan også brukes til å skille ikke-vannløselige proteiner.

Todimensjonal gelelektroforese

Todimensjonal gelelektroforese er en teknikk der to prosesser kombineres. For eksempel kan isoelektrisk fokusering brukes i den ene retningen og soneelektroforese vinkelrett på den første retningen. Denne metoden brukes blant annet innen cellebiologi for å kartlegge blandinger av proteiner og peptider i celler. I dag kombineres den ofte med MALDI-massespektrometri for identifisering av de separerte proteinene

Kapillærelektroforese

Kapillærelektroforese er en teknikk som brukes for å analysere spormengder av blant annet aminosyrer og fettsyrer. Her brukes soneelektroforese og isoelektrisk fokusering i små, tynne kapillarrør av kvarts.

Isoelektrisk fokusering

Aminosyrer og proteiner har både positive og negative ladninger, men alle vil ha en pH der molekylet totalt sett er elektrisk nøytralt, det vil si at de har like mange positive og negative ladninger i molekylet.

Isoelektrisk fokusering er en elektroforesemetode som utføres med en pH-gradient i det elektriske feltet. Et protein eller ei aminosyre vil bevege seg i elektroforesen til de når det området som har pH der de er nøytrale, det isoelektriske punktet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg