(av elektro- og gr. 'bære'), vandring av elektrisk ladde molekyler eller partikler under påvirkning av et elektrisk felt. Begrepet omfatter også de metodene der denne vandringen benyttes til analyse og separasjon av forbindelser. Positivt ladde partikler vandrer i feltet mot den negative polen og negative mot den positive polen. Dersom feltet er konstant, beveger hver partikkel seg med en konstant hastighet som bestemmes av feltstyrken, løsningens viskositet og partiklenes ladning, form og størrelse. Forskjellige partikler vandrer derfor med ulik hastighet, og dette er grunnen til elektroforesens betydning som verktøy for separasjon av molekyler og partikler i sammensatte blandinger.

Biomolekyler som peptider, proteiner og nukleinsyrer (DNA og RNA), men også bakterier og virus er elektrisk ladde i løsning. De kan skilles med elektroforese, som derfor har stor betydning i biokjemi, medisin og molekylærbiologi. Innen disse fagområdene brukes elektroforese både til analyse og til renfremstilling av enkeltkomponenter i blandingene.

Elektroforese er et viktig verktøy i genteknikk, der den brukes til å bestemme den genetiske informasjonen i DNA.

Elektroforese brukes diagnostisk i medisin for å påvise forandringer som enkelte sykdommer fører til i proteiner i blod og andre kroppsvæsker. Elektroforese av proteiner gir forskjellig mønstre for forskjellige dyre- og plantearter, også for individer i samme art. Det brukes i landbruksforskningen til identifikasjon og beskrivelse av planter og i næringsmiddelkontrollen for å bestemme hvilken dyreart kjøttet kommer fra. I biologisk taksonomi brukes elektroforese til å bestemme slektskapet mellom arter.

Normalt utføres elektroforesen i vann som er gjort ledende med løste elektrolytter. Fordi ladningen på forbindelsene som skal skilles som regel er pH-avhengig (surhetsavhengig), velges elektrolyttsystem som har evnen til å holde jevn surhetsgrad. I de fleste elektroforeseteknikker brukes et porøst medium til løsningen, vanligvis en gel. Ofte brukes gelen som en tynn rektangulær skive der flere prøver kan settes av ved siden av hverandre slik at de kan sammenlignes. Forbindelsene som skal separeres er som regel usynlige og må derfor farges eller merkes radioaktivt. På den måten kan mengder på mindre enn en milliondels gram påvises. Den vanligste teknikken er soneelektroforese i en gel i et konstant elektrisk felt. Dette brukes bl.a. i analyse av nukleinsyrer (DNA). I porøse geler med små porer skilles DNA-fragmenter svært godt etter størrelse. Dette brukes bl.a. for å bestemme nukleotidenes rekkefølge (den genetiske informasjonen) i DNA.

Pulsfeltelektroforese der molekylene periodisk blir tvunget til å forandre retning, brukes bl.a. til å kartlegge menneskets kromosomer.

SDS-elektroforese brukes til å bestemme molekylvekten til proteiner. Her utføres elektroforesen i gelmediet med negativt ladde såpemolekyler (SDS), som bindes til proteinene og gir dem en enhetlig ladning slik at det bare er størrelsen som bestemmer vandringshastigheten. Denne metoden kan også brukes til å skille ikke vannløselige proteiner.

Isoelektrisk fokusering er en metode som utnytter molekylenes isoelektriske punkt, den pH-verdien der molekylet er elektrisk nøytralt og ikke beveger seg i det elektriske feltet. Her varierer pH langs vandringsbanen for molekylene, som vandrer langs banen til det stedet der pH tilsvarer deres isoelektriske punkt og stopper der. Denne metoden har høy oppløsning og kan bl.a. brukes til å skille proteiner som bare skiller seg fra hverandre på ladningen av én aminosyre.

Todimensjonal gelelektroforese er en teknikk der to prosesser kombineres. F.eks. kan isoelektrisk fokusering brukes i den ene retningen og soneelektroforese vinkelrett på den første retningen. Denne metoden brukes bl.a. i cellebiologi for å kartlegge blandinger av proteiner og peptider i celler. I dag ofte kombinert med MALDI massespektrometri for identifiserng av de separerte proteinene

Kapillærelektroforese er en teknikk som brukes for å analysere spormengder av bl.a. aminosyrer og fettsyrer. Her brukes soneelektroforese og isoelektrisk fokusering i små, tynne kapillarrør av kvarts.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.