nukleotider

Adenin er et nukleotid som består av en fosfatgruppe (P), et sukkermolekyl (S) og en nitrogenbase (A).

Artikkelstart

Nukleotider er biokjemiske forbindelser som utgjør byggesteinene i DNA og RNA. Et nukleotid består av tre deler: en nitrogenbase, et sukkermolekyl og en fosfatgruppe. Nitrogenbasen finnes i ulike varianter som kalles adenin, cytosin, tymin, uracil og guanin.

Faktaboks

Uttale
nukleotˈider
Etymologi
av nukleo-

Nukleotider med to eller tre fosfatgrupper har viktige funksjoner i cellen som energibærere, signalmolekyler og koenzymer.

Oppbygning

Et nukleotid består av et sukkermolekyl, en nitrogenbase og en fosfatgruppe. I RNA og DNA er nukleotidene koblet sammen til lange kjeder, hvor sukkermolekylet og fosfatgruppen danner den ytre grunnstrukturen, mens nitrogenbasene er vendt innover.

Nitrogenbasene

DNA med to tråder av nukleotider. Sukkermolekylet og fosfatgruppen danner den ytre grunnstrukturen, mens nitrogenbasene er vendt innover.
DNA-struktur
Av /Kunnskapsforlaget.

Nitrogenbasene er det som skiller nukleotidene fra hverandre. Nitrogenbasene deles inn i puriner og pyrimidiner. Purinene er adenin (forkortes som A) og guanin (G). Pyrimidinene er cytosin (C), tymin (T) og uracil (U).

I DNA brukes nitrogenbasene adenin, guanin, cytosin og tymin. Basene bindes sammen to og to av hydrogenbindinger, og de bindes alltid sammen i parene adenin–tymin eller cytosin–guanin. I RNA er tymin byttet ut med uracil, som alltid bindes sammen med adenin.

Nitrogenbasene kalles ofte bare 'baser', og når to er bundet sammen til et par i DNA, for eksempel adenin og tymin, kalles de et basepar. Størrelsen på kromosomer blir målt i antall basepar, og kan enten benevnes som antall basepar (forkortes som bp) eller antall nukleotider (forkortes som nt).

Kjemisk struktur av purin og pyrimidin

Puriner og pyrimidiner er begge organiske forbindelser, men med litt ulik kjemisk struktur. Pyrimidiner består av en karbonring med seks ledd, hvor to av leddene er nitrogenatomer (derav navnet nitrogenbaser). Purinene består av to ringer. Den ene ringen er lik karbonringen i pyrimidin, og den andre er en karbonring med fem ledd, hvor to av leddene er nitrogenatomer (kalles for imidazolring).

Sukkermolekylet

Sukkermolekylet består av en ring med fem karbonatomer og kalles pentose (av gresk penta, 'fem'). I RNA heter sukkermolekylet ribose og i DNA heter det deoksyribose. Til hvert sukkermolekyl er det bundet en nitrogenbase og en fosfatgruppe.

Fosfatgruppen

Fosfatgruppen er bundet til sukkermolekylet, som sammen danner den ytre grunnstrukturen i DNA og RNA. Fosfatgruppen fungerer som et bindeledd mellom nukleotidene på samme DNA- eller RNA-tråd.

Nukleotider i RNA og DNA

Både RNA og DNA er bygget opp av lange tråder av nukleotider. RNA består av kun én nukleotidtråd, mens DNA består av to nukleotidtråder som holdes sammen av hydrogenbindinger.

Hvert nukleotid inneholder et sukkermolekyl som er festet til en nitrogenbase og en fosfatgruppe. Sukkermolekylene og fosfatgruppen danner den ytre grunnstrukturen, mens nitrogenbasene er vendt innover og kan binde seg til nitrogenbasene på den andre (komplementære) DNA-tråden. Nitrogenbasene og sukkermolekylet skiller DNA og RNA fra hverandre. DNA består av nitrogenbasene adenin, cytosin, tymin og guanin og sukkermolekylet deoksyribose. I RNA er nitrogenbasen tymin byttet ut med uracil og sukkermolekylet er ribose.

Et nukleosid består kun av et sukkermolekyl og en nitrogenbase, og har ikke en fosfatgruppe bundet til seg. Man kan derfor si at et nukleotid er et nukleosid med en fosfatgruppe.

RNA er enkelttrådet, mens DNA er dobbel-trådet. Både RNA og DNA består av et sukkermolekyl (vist som en grå pentagon nederst i figuren), en fosfatgruppe (vist som en gul sirkel) og en nitrogenbase. I RNA er sukkermolekylet ribose og i DNA er det deoskyribose. I RNA er nitrogenbasene adenin, uracil, guanin og cytosin, mens i DNA er de uracil byttet ut med tymin. Guanin danner alltid bindinger med cytosin og adenin danner alltid bindinger med tymin eller uracil. Bindingene består av hygrogenbånd og er vist med stiplet linje.

Funksjon i cellen

I nukleotidene i RNA og DNA er det kun én fosfatgruppe som er bundet til sukkermolekylet og nitrogenbasen. Nukleotider med to eller tre fosfatgrupper bundet til sukkermolekylet, kalles for nukleosiddifosfater og nukleosidtrifosfater. Disse har viktige funksjoner i cellen, blant annet som energibærere (ATP og GTP), signalmolekyler (syklisk AMP og syklisk GMP) og som koenzymer (NAD og NADP).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg