Gel, formbestandig dispersjon av fine (kolloidale) partikler eller makromolekyler i en væske. Formbestandigheten skyldes at partiklene eller makromolekylene danner en sammenhengende nettverkstruktur i hele væsken. Gelene kan variere i stivhet fra de myke, elastiske geléer med høyt væskeinnhold til stivere typer som f.eks. silikagel.

De kan dannes som en såkalt koagel av en flytende dispersjon (sol) ved koagulering. Geler kan også fås ved svelling av en fornettet polymer eller ved direkte syntese av en slik nettverkspolymer i væsken. Hvis væsken i en gel er vann, betegnes gelen som en hydrogel. Hydrogeler har ulike medisinske anvendelser, bl.a. til myke kontaktlinser.

Geler kan være reversible, som f.eks. geleer basert på gelatin el.l., som blir flytende ved oppvarming og gelatinerer igjen ved avkjøling, og tiksotropiske malinger som blir flytende ved omrøring og gelatinøse igjen når de stilles i ro. Derimot koagulerer eggehvite til en irreversibel gel ved oppvarming fordi det har foregått en kjemisk sammenbinding av proteinenes molekyler til et irreversibelt makromolekylært nettverk.

Ved inntørring av en gel fås en såkalt xerogel. Skjer inntørringen uten særlig skrumpning, fås en porøs aerogel, der altså væsken i gelen er erstattet med luft. Enkelte geler vil ved henstand skrumpe, idet noe av væsken presses ut, et fenomen som kalles synerese.De forskjellige tilsetningsstoffer som brukes for å omdanne en væske til en gel, betegnes som gelatineringsmidler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.