Orden av edderkoppdyr, også kalt haleløse svepeskorpioner . I likhet med egentlige svepeskorpioner er dette arter som hører hjemme i tropiske og subtropiske områder. Det finnes ingen arter i Norge. Begge grupper er rovdyr, som fanger insekter og andre små byttedyr. Mens de egentlige svepeskorpioner har en lang hale, mangler den hos de haleløse. Det er kjent 155 arter av haleløse svepeskorpioner.

Haleløse svepeskorpioner blir 0,5 – 6 cm lange. De har fire par lange, tynne bein, og pedipalper med kraftige pigger. Det er fangstredskapene. Som hos edderkopper er forkropp og hode vokst sammen. Forkroppen er flat. Den har ett par øyne i forkanten og tre par øyne på hver side. Bakkroppen er atskilt med en innsnøring. I den ligger såkalte boklunger, som er åndedrettsorganer.

Haleløse svepeskorpioner lever i skogsområder, og foretrekker fuktige habitater. De er aktive om natten, og gjemmer seg under stein og bark om dagen. Forbeina er tett besatt med sanseorganer, og når de oppdager et bytte, trer pedipalpene i funksjon. Byttet knuses av munndelene.

Hannen berører hunnen med forbeina under paringsleken, og gjør spesielle bevegelser. Han avsetter en spermatofor på marken, og trekker hunnen over den. Hunnen legger store egg, som festes under buken, og som hun bærer med seg til ungene klekker. De sitter også en tid på hennes rygg. De unge individene skifter hud flere ganger før de blir voksne.

De haleløse svepeskorpionene bruker ikke fangstnett.  De er ikke farlige for mennesker, men kan merkes hvis pedipalpene klemmer til.

 Litteratur

Lokki, J. (red.) Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr (til norsk ved Lauritz Sømme). 309 sider. Bertmark Norge (2003).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.