Svepeskorpioner, to ordener av edderkoppdyr; egentlige svepeskorpioner (Uropygia) og haleløse svepeskorpioner (Amblypygi). De er alle rovdyr som hører hjemme i tropiske og subtropiske områder. Det finnes ingen arter i Norge. De haleløse kalles også amblypyger og omtales i en egen artikkel.

De egentlige svepeskorpioner ligner litt på edderkopper i utseende. De blir 2,5 – 8 cm lange. Kroppen er delt i forkropp og bakkropp. Forkroppen er dekker av et ryggskjold. Det sitter ett par øyne i forkant, og tre par øyne langs siden.

Bakkroppen har en lang, tynn hale (flagellum). Forkroppen har fire par bein, hvorav det første paret fungerer som et langt, antennelignende føleorgan. Disse beina er svepelignende, og har gitt navn til svepeskorpionene.  Forrest på kroppen sitter to store pedipalper med kraftiges pigger på innsiden. Videre er de utstyrt med cheliserer som fungerer som en tang.

Med en slik bygning er dette effektive rovdyr. De er aktive og jakter om natten, men holder seg gjemt under steiner eller i vegetasjonen om dagen. Noen arter graver ned byttet de har fanget. Hvis de selv blir angrepet bøyer de opp bakkroppen, og sprøyter ut en syreholdig væske.

Hannen setter hunnen i den rette stemning under paringen ved å stryke henne over forbeina. Han avsetter en sædkapsel på en stilk på bakken, og trekker henne over den. Hun legger en klump med stor egg, som hun bærer med seg på undersiden av kroppen. Når ungen klekker klatrer de opp på morens rygg, og blir dere til de har skiftet hud.

Det er kjent ca. 100 arter av egentlige svepeskorpioner fra lokaliteter i Amerika og Asia.

Om svepeedderkopp hos forskning.no

Lokki, J. (red.) Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr (til norsk ved Lauritz Sømme). 309 sider. Bertmark Norge (2003).

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.