Diskrimineringsgrunnlag er lovgivningens opplisting av forhold som det er ulovlig å diskriminere noen på grunnlag av.

I norsk lovgivning har vi forbud mot å diskriminere – direkte eller indirekte – på grunn av kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering og alder.

1. januar 2014 trådte det i kraft en ny lov på diskrimineringsområdet. Diskrimineringsloven om seksuell orientering styrker vernet mot diskriminering på grunn av seksuell orientering og som fastslår at det også er ulovlig å diskriminere på grunnlag av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Disse diskrimineringsgrunnlagene er listet opp i likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskrimineringsloven om seksuell orientering, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, arbeidsmiljøloven og i noen lover på boligområdet.

Rekkevidden av forbudene mot diskriminering vil variere med hvilket samfunnsområde man befinner seg på.

Det har de siste årene vært diskutert om det vil være hensiktsmessig å innføre lovgivning med en ikke-uttømmende opplisting av diskrimineringsgrunnlag. Se nærmere om dette i:

  • NOU 2009:14 ”Et helhetlig diskrimineringsvern” s. 154 flg.
  • Dokument 16 (2011-2012) "Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven" s. 149 flg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.