Diskrimineringsgrunnlag er lovgivningens opplisting av forhold som det er ulovlig å diskriminere noen på grunnlag av.

I norsk lovgivning har vi forbud mot å diskriminere – direkte eller indirekte – på grunn av kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering og alder.

1. januar 2014 trådte det i kraft en ny lov på diskrimineringsområdet. Diskrimineringsloven om seksuell orientering styrker vernet mot diskriminering på grunn av seksuell orientering og som fastslår at det også er ulovlig å diskriminere på grunnlag av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Disse diskrimineringsgrunnlagene er listet opp i likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskrimineringsloven om seksuell orientering, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, arbeidsmiljøloven og i noen lover på boligområdet.

Rekkevidden av forbudene mot diskriminering vil variere med hvilket samfunnsområde man befinner seg på.

Det har de siste årene vært diskutert om det vil være hensiktsmessig å innføre lovgivning med en ikke-uttømmende opplisting av diskrimineringsgrunnlag. Se nærmere om dette i:

  • NOU 2009:14 ”Et helhetlig diskrimineringsvern” s. 154 flg.
  • Dokument 16 (2011-2012) "Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven" s. 149 flg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.