Diskrimineringsgrunnlag er lovgivningens opplisting av forhold som det er ulovlig å diskriminere noen på grunnlag av.

Diskrimineringsvernet har vokst frem gradvis over tid, og stadig flere grunnlag har blitt inkludert. Norges forpliktelser etter både internasjonale menneskerettigheter og EØS-avtalen har vært en sentral drivkraft i denne utviklingen.

Tidligere var ulike grunnlag behandlet i ulike lover.

Det var politisk uenighet om det var hensiktsmessig å ha ulike lover for de ulike diskrimineringsgrunnlagene. Fordelen med flere lover var at det kunne være enklere å ivareta og synliggjøre særegenheter for de ulike grunnlagene. Ulempen var at dette kunne gjøre regelverket vanskelig å finne frem i, samt at sammensatt diskriminering blir vanskeligere å håndtere.

Diskrimineringslovutvalget, nedsatt i juni 2007, foreslo i sin hovedutredning NOU 2009:14 «Et helhetlig diskrimineringsvern» å vedta en felles lov for alle grunnlag. Stoltenberg II-regjeringen besluttet våren 2013 ikke å følge denne anbefalingen, mens Solberg-regjeringen uttalte i sin politiske plattform høsten 2013 at den ønsker å fremme forslag om en felles lov.

Fra 1.1.2018 er de ulike diskrimineringsgrunnlagene nå regulert samlet i Likestillings- og diskrimineringsloven.

Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr diskriminering – både direkte eller indirekte – på en rekke ulike grunnlag. Disse er nevnt i lovens § 6, og lovens forarbeider gir veiledning for hvordan de skal forstås:

  • Kjønn
  • Graviditet, og permisjon ved fødsel eller adopsjon
  • Omsorgsoppgaver
  • Etnisitet, som også omfatter nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk
  • Religion og livssyn
  • Funksjonsnedsettelse, som skal forstås vidt: Det omfatter både fysiske og psykiske tilstander som fører til nedsatt funksjonsevne. Det stilles ikke krav til varighet, så også forbigående funksjonsnedsettelse er omfattet. Det samme er tilstander som er forårsaket av personen selv.
  • Seksuell orientering, som omfatter både seksuell legning og seksuell praksis. Begrepet er relatert til hvilket kjønn en persons kjærlighet og seksualitet er rettet mot. Både homofile, lesbiske, bifile og heterofile er omfattet
  • Kjønnsidentitet, som handler om en persons selvopplevde kjønn, enten det er i samsvar med eller bryter med ens biologiske kjønn.
  • Kjønnsuttrykk, som handler om hvordan en person uttrykker sin kjønnsidentitet gjennom oppførsel, klær, utseende, språk og liknende.
  • Kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk omfatter også transpersoner, transseksuelle og intersexpersoner.
  • Alder

Loven forbyr også diskriminering på grunn av kombinasjoner av de nevnte grunnlagene. Rettslig sett betegnes dette gjerne som sammensatt eller multippel diskriminering, i samfunnsvitenskapelig forskning brukes gjerne begrepet interseksjonalitet.

Det rettslige utgangspunktet er at forskjellsbehandling må knyttes til et av de grunnlagene som er uttrykkelig nevnt, for å falle inn under diskrimineringsforbudene. Noen typer forskjellsbehandling vil da kunne falle utenfor dagens regelverk, for eksempel knyttet til overvekt eller utseende.

Det har de siste årene vært diskutert om lovgivningen bør endres slik at opplistingene av diskrimineringsgrunnlag ikke er uttømmende, men for eksempel avsluttes med en såkalt sekkebestemmelse, gjort med et uttrykk som "eller annen status". Da vil også andre, lignende, grunner kunne bli omfattet.

Dette ble blant annet foreslått i Diskrimineringslovutvalgets utredning NOU 2009:14 «Et helhetlig diskrimineringsvern». Regjeringen Solberg foreslo ikke en slik sekkebestemmelse, men stortingsflertallet vedtok å gjøre en endring i lovens formålsbestemmelse i § 1. Lovens formål er dermed å fremme likestilling og hindre diskriminering ikke bare på grunn av de nevnte diskrimineringsgrunnlagene, men også på grunn av "andre vesentlige forhold ved en person".

  • NOU 2009:14 ”Et helhetlig diskrimineringsvern”, punkt 12-14
  • Dokument 16 (2011-2012) "Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven" s. 149 flg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.