Indirekte diskriminering vil si at en tilsynelatende nøytral bestemmelse eller praksis virker slik at en person kommer i en dårligere stilling enn andre i tilsvarende situasjon, på grunn av for eksempel kjønn, etnisk bakgrunn, seksuell orientering, eller nedsatt funksjonsevne.
Dersom bestemmelsene eller praksisene som fører til forskjellsbehandlingen ikke har en tillatt begrunnelse, er de ulovlige. I norsk lovgivning er det listet en rekke forhold som det er ulovlig å diskriminere noen på grunnlag av, kalt diskrimineringsgrunnlag.
Gjennom forbud mot indirekte diskriminering rettes oppmerksomheten mot virkningene av bestemmelser, betingelser og praksiser. Slike forbud bygger på en anerkjennelse av at fravær av direkte diskriminering ikke er tilstrekkelig for å skape et reelt diskrimineringsvern.
En praksis som fører til at deltidsarbeidende stilles mindre fordelaktig enn personer som arbeider heltid, vil for eksempel ofte være indirekte diskriminerende mot kvinner, fordi langt flere kvinner enn menn arbeider deltid.
Det finnes forbud mot indirekte diskriminering i både norske og internasjonale rettskilder. I norsk lovgivning, se særlig likestillings- og diskrimineringsloven § 8.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.