Direkte diskriminering vil si at en person blir behandlet dårligere enn en annen i tilsvarende situasjon og forskjellsbehandlingen har direkte sammenheng med vedkommendes kjønn, etniske bakgrunn, seksuelle orientering, nedsatte funksjonsevne med mer.
Dersom forskjellsbehandlingen ikke har en tillatt begrunnelse, er den ulovlig. I norsk lovgivning er det listet en rekke forhold som det er ulovlig å diskriminere noen på grunnlag av, kalt diskrimineringsgrunnlag.
Gjennom forbud mot direkte diskriminering rettes oppmerksomheten mot den uttrykkelige begrunnelsen som ligger bak forskjellsbehandlingen. Slike forbud skal sikre formell likhet mellom individer.
Odelslovens utforming frem til 1974 er et eksempel på direkte diskriminering, fordi det var fastsatt at menn gikk foran kvinner i forbindelse med odelsretten. Apartheid-systemet i Sør-Afrika der innbyggerne hadde ulike rettigheter i samfunnet basert på hvilken folkegruppe de tilhørte, er et annet eksempel.
Det finnes forbud mot direkte diskriminering i både norske og internasjonale rettskilder. I norsk lovgivning, se særlig likestillings- og diskrimineringsloven § 7.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.