Brennmanet. Av . Begrenset gjenbruk

brennmaneter

Brennmanetarten Cyanea capillata er den vanligste i Norge. Den blir også kalt rød brennmanet eller svimanet.
Brennmanet
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Brennmaneter er en slekt som hører til ordenen skivemaneter, som igjen hører til rekken nesledyr. Det finnes om lag 15 arter i slekten, og systematikken diskuteres. I norske farvann finnes det to arter: vanlig brennmanet (Cyanea capillata) og blå brennmanet (Cyanea lamarckii). Brennmaneter er verdens største gelatinøse dyreplankton. Kroppen til vanlig brennmanet kan bli opptil to meter i diameter, og tentaklene 30 meter lange.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Cyanea
Beskrevet av
François Péron og Charles Alexandre Lesueur, 1809

Beskrivelse

Brennmaneter er klokkeformede i medusestadiet slik som andre maneter, men varierer i størrelse, farge og form. Brennmaneter er rovdyr, altså fanger de byttedyr som de spiser. Derfor har alle brennmaneter tentakler med nesleceller, spesialiserte celler som er årsaken til at brennmanetene «brenner».

Brennende tentakler

Felles for alle brennmaneter er at det har spesialiserte celler kalt nesleceller (nematocytter), som sitter tett i tett på brennmanetenes tentakler. Spesielt for disse cellene er at de produserer en gift som kan lamme eller ta livet av små fiskelarver og plankton. «Spissen» av neslecellene skytes ut når maneten kommer i kontakt med andre organismer, og giften «sprøytes» på huden til den andre organismen.

Om man skulle være så uheldig å brenne seg på en brennmanet bør man skylle godt med saltvann, og ikke gni på området. Hvis man gnir på området kan dette utløse nesleceller som ikke enda har løst seg ut, og man brennes ytterligere.

Levevis

Brennmaneter er planktoniske organismer, som betyr at de i hovedsak ikke kan svømme imot havstrømmer, men at de i stor grad havner der havstrømmene fører dem. Brennmanetenes svømmeegenskaper tillater dem til å regulere dybden de er på, mer enn å bevege seg fremover eller bakover.

Brennmaneter er rovdyr og spiser det meste som fanges i tentaklene deres. De foretrekker i stor grad små krepsdyr slik som plankton, larvestadiet av ulike dyr, små fisk og andre maneter. Brennmaneter sees oftest om sommeren, siden mattilgangen deres er størst på denne årstiden.

Livssyklus

Livssyklusen til en brennmanet er delt opp i to stadier: en aseksuell fase og en seksuell fase. Den seksuelle formeringen forekommer om sommeren hvor han-manetene slipper ut spermier som svømmer til ho-manetene, og befrukter eggene hun holder på i bukhulen. Her blir de befruktede eggene frem til de klekkes som larver og slippes ut i de frie vannmassene. Larvene fester seg til havbunnen som små polypper hvor de kan bli i opp til flere år.

Når våren kommer begynner den aseksuelle fasen av reproduksjonen. Polyppene som festet seg til havbunnen produserer miniatyr-maneter (også kjent som ephyrae), som til slutt frigjøres ifra polyppen og flyter av gårde med havstrømmene. Miniatyr-manetene er i begynnelsen så små at de kun kan sees med mikroskop, men de vokser raskt.

Utbredelse

I Norge er vanlig brennmanet den man oftest finner langs kysten og fjordene våre. Vanlig brennmanet er den største manet arten som finnes i Nord-Atlanteren, det nordlige Stillehavet og i Arktis. Blå brennmanet forekommer sjeldnere og er oftere å finne lengre sør langs kysten av Midt-Norge og Sør-Norge. Begge brennmanet artene blir oftest observert om sommeren, men foretrekker lave temperaturer. Når de er oppe i overflaten, inne i fjorder eller i havner har de mest sannsynlig blitt fraktet dit med havstrømmer.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

brennmaneter
Cyanea
Artsdatabanken-ID
130628
GBIF-ID
2264467

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg