brennmanet

Den vanlige røde brennmaneten, kalles egentlig bare «brennmanet» i navneregisteret til Artsdatabanken. Den har en skive som er glatt på oversiden og uten nesleceller. Undersiden har kraftige muskler som trekker klokken sammen. Munnen sitter midt på undersiden og er omgitt av fire foldete munnarmer. Disse organene er rødbrune av farge. Hos voksne individer henger kjønnsorganene som store sekker mellom munnarmene.

Det lange slepet av fangtråder hos rød brennmanet kan bli mer enn 20 meter lange, og er rikt utstyrt med kraftige nesleceller som brukes til å lamme byttedyr.

Brennmaneter livnærer seg først og fremst av plankton, men store individer kan ta små fisk. Dessuten kan brennmanetene spise glassmaneter. Under gunstige næringsforhold kan brennmanetene bli meget tallrike og til stor sjenanse for badende og fritidsfiske. Brennmanetene lever i ca. ett år, og opptrer fra april eller mai. De vokser i løpet av sommeren, men dør i løpet av vinteren.

Neslecellene hos brennmaneter svir og brenner når de kommer i kontakt med tynn menneskehud. Tykkere hud, som huden inne i håndflaten, kan ikke neslecellene trenge gjennom. Ved brennskader fra maneter er det sjelden nødvendig med behandling utover å skylle bort rester av brenntråder med saltvann. Det er kun hvis det er små barn som er brent over store deler av kroppen eller man reagerer allergisk, at lege bør kontaktes.

• maneter
• glassmanet

• Helsenorge om brennmanet
• Havforskningsinstituttet om brennmaneter