Nedre Glomsjø, en av flere store bredemte sjøer i Østlandsområdet ved avslutningen av siste istid. Nedre Glomsjø var større enn Mjøsa og lå mellom iskanten sør for Alvdal og vannskillet mot Trøndelag, hvor sjøen hadde utløp gjennom Rugeldalen til Gaula. For ca. 9200 14C-år siden brast isdemningen, og 100 km3 vann flommet i løpet av et par ukers tid frem under isen mot Rendalen. Vann som drenerte over Barkaldkjølen til Tylldalen gravde ut det mektige Jutulhogget. Sjøens overflate ble senket fra 665 til 510 moh., som er høyden på passpunktet ved Jutulhogget.

De enorme vannmengdene spylte ut isfjell, grus og sand fra den søndre brekanten, som den gang lå der Elverum ligger i dag. Store sandterrasser ble avsatt langs Glomma sør for Elverum, og flomvannet fortsatte nedover Glåmdalen som en 40 meter høy flombølge, hvorav mesteparten svingte vestover og oversvømte Romerike. Her ble det dannet en opptil 35 m dyp innsjø og avsatt et 1,5 m tykt slamlag, den såkalte Romeriksmjelen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.