Yngre Arkitektforening

Yngre Arkitektforening ble stiftet i Kristiania i 1891 av blant annet Ole Stein og Holger Sinding-Larsen. Stiftelsen var et uttrykk for yngre arkitekters opposisjon mot de mer etablerte kollegaene som var tilknyttet Norges ingeniør- og arkitektforening (NIAF), opprettet i 1874.

Foreningen arrangerte foredragskvelder, tegnet aktstudier, gjorde oppmålinger av eldre bebyggelse og utga Y. A. F.’s publikasjoner i 1900og et nytt hefte: Arkitektur og Anvendt kunst i 1904. Begge kom med kun ett nummer.I det første finnes to omfattende artikler: Herman Major Schirmer skrev om Berettigelsen av arkitektoniske studiereiser i hjemlandet, og Christian Biong: Paa studiereise i England og Scotland. Artiklene forklarte mye av foreningens idegrunnlag: De fleste unge arkitekter hadde på denne tiden fått sin treårige grunnutdanning på Kunst- og Håndverkskolen i Kristiania under Schirmers ledelse og deretter avsluttet studiene i Stockholm eller Storbritannia. Schirmer hadde i flere år tatt disse studentene med på studiereiser med oppmåling av eldre norsk trehusbebyggelse, fortrinnsvis i Setesdal, Telemark, Buskerud og Gudbrandsdalen. Han hadde lært dem at landet hadde en rik gammel byggeskikk som kunne legges til grunn for en ny nasjonal arkitektur, ulik dragestilen og sveitserstilen. Studier i Storbritannia hadde støttet opp om troen på et eget nasjonalt særpreg uavhengig av de dominerende tyske og mellomeuropeiske forbilder. De ville med andre ord ha oppdrag og skape noe nytt i kontrast til det etablerte miljøet med eldre yrkesutøvere som etter deres mening kun drev med fasadedekor.

Dette var bakgrunnen for å opprette YAF, en liten gruppe, under ti, pluss en aspirantgruppe av nyutdannede og studenter, som etter hvert fikk stor innflytelse. Sinding-Larsen regnes som som gruppens anfører, Schirmer som ideolog og Thorvald Astrup, Magnus Poulsson, Kristen Rivertz, samt brødrene Carl Berner og Jørgen Berner blant de aktive deltakerne. Foreningen kjøpte Hansteens gate 4 der de holdt sine møter. Dette ble Oslos første Arkitektenes hus. De kjøpte også en sportshytte i Sørkedalen.

Medlemmene fremmet en arkitektur preget av klare konstruktive prinsipper (stav og laft) i trearkitekturen eller bruk av røffe mur- og steinarbeider (råkopp), som er lett gjenkjennelig i deres senere arbeider. I 1899 var gruppen også aktive i å få valgt Herman Major Schirmer til leder i Fortidsminneforeningen, der han fikk dreid oppmerksomheten fra vikingfunn mot gammel norsk bygningsarv. Hendelsen ble betegnet som en «palassrevolusjon».

Økonomien var alltid anstrengt og tidlig på 1900-tallet ble det i tillegg stadig tydeligere at de få arkitektene i Kristiania var tjent med å gå sammen i en forening. Etter lange forhandlinger ble gruppen oppløst og sammen med NIAFs arkitektgruppe dannet de i 1906 Kristiania Arkitektforening med Henrik Bull som sin første leder.