Wenche Selmer av Ukjent/Arkitekthøgskolen. Gjengitt med tillatelse

Wenche Selmer var en norsk arkitekt. Hun var en av Norges beste eneboligarkitekter, men høstet kanskje sterkest anerkjennelse for sine fritidshus. Hun var også en innflytelsesrik foreleser ved Arkitekthøyskolen i Oslo.

Hun ble født i Paris, men familien flyttet til Oslo da hun var fem år. Hun var et iherdig friluftsmenneske, og hennes forhold til fjellet, skogen og kysten ga henne et særlig fortrinn ved prosjektering av fritidshus.  

Wenche (da Reimers) giftet seg med motstandsmannen Robert Collett i 1941. Han kom aldri hjem etter et oppdrag. Wenche som enke og mor måtte finne arbeid til livsopphold for seg og sønnen Espen. Etter samtaler med og oppfordringer fra svogeren, arkitekten Arnstein Arneberg, ble det klart at det var arkitekt hun ville bli.

Hun tok bygningslinjen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Etter fredsslutningen fikk hun plass ved Statens Arkitektkurs og leverte sin diplomoppgave i 1946. Gjennom kurset hadde arkitekt Knut Knutsen vært en inspirerende veileder, og hans arbeider ble gjennom årene, som skulle komme, en stor inspirasjonkilde.

Hos Arneberg fikk hun sitt første engasjement, men Paris kalte. Her kom hun i kontakt med berømtheter som Le Corbusier, arbeidet hos han, men fikk ikke lønn. Med mappen under armen ble det en lang leting etter betalt arbeid. Hun var heldig og fikk jobb hos den velkjente arkitekten Marcel Lods. Det var en god erfaring å ta med, da hun igjen var tilbake i Oslo i 1948. Hun fikk jobb hos arkitektene Pedersen og Lund, og hadde det norske studenthuset Citè Universitaire i Paris som oppgave.

I 1954 startet hun egen arkitektpraksis sammen Jens Andreas Selmer, som hun hadde giftet seg med.  Dette ble et langvarig og fruktbart arkitektsamarbeid. Store mengder boliger kom fra deres produksjon. Jens hadde nok hånd om de store rasjonelle boligprosjektene, men det er lett å se at hennes bidrag la ytterligere kvalitet til  boligene. Selv om de to hadde felles arkitektpraksis, hadde Wenche hånd om småhusene og familieboligene som kom fra fellesskapet.

Wenche Selmer arbeidet i alt overveiende grad med trehus. Hennes bygg er preget av stor sans for norsk trehustradisjon, men med oppsiktsvekkende og samtidig varlige variasjoner over temaet. Dette kommer særlig til uttrykk når hun møter modernismen. Hennes og mannens egen bolig er et unikt eksempel på hvordan erfaringer med enkle norske trehus med modernistisk uttrykk kan bli stor arkitektur. Denne kombinasjonen av modernisme og norske trehus er gjentatt mange ganger senere i hennes produksjon, og alle er de blitt klassikere fra sin tid. 

Wenche Selmer behersket alle fagets virkemidler: planen, formen, materialene, fargene og detaljene. Ingen ting ble til ved tilfeldighet. Alt var gjennomtenkt. Hun hadde full kontroll, og oppdragsgiverne likte det og elsker sine hus.

Også studentene ved AHO (Arkitekthøyskolen i Oslo) fikk full nytte av hennes erfaring og dyktighet. Hun var ansatt der fra 1976, som førsteamanuensis fra 1978 til 1989. Sammen med Sverre Fehn og Christian Norberg-Schulz var hun en ubestridt autoritet.

Wenche Selmer hadde i tillegg et stort sosialt og fagpolitisk engasjement. Og som kvinnelig arkitekt,  med et sterkt behov for eget økonomisk underhold, var det mange hindringer som skulle overvinnes. Men ved faglig styrke og tålmodighet nådde hun sine mål og banet veien for en ny generasjon av kvinnelige arkitekter.

Det var helt naturlig at Wenche Selmer fikk tildelt TREPRISEN 1969 sammen med sin mann, Jens Selmer. Hun har gjennom sitt virke tatt norske trehus til nye høyder, noe som også er verdsatt utenfor Norges grenser. 

  • Kunstnerkolonien på Ekely, sammen med Jens A. Selmer 1953–1960
  • Hytte på Ringkollen 1953
  • Egen hytte på Beltesholmen 1957
  • Egne bolig, sammen med Jens A. Selmer 1963
  • Sommerhus på Hellerøya 1965
  • System «Strandhuset» 1965
  • Hytte i Brunlanes 1968
  • Hus med fotoatelier Gråkammen i Oslo 1974
  • Tostrup, Elisabeth: Arkitekt Wenche Selmer (1920-1998) : omtankens arkitektur, 2002, isbn 82-8077-000-3, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.