W. E. B. Du Bois

W. E. B. Du Bois var en amerikansk forfatter, sosiolog, historiker og politiker med en ledende posisjon innen den afroamerikanske befolkningen i USA. Han var også professor ved Atlanta University.

Du Bois tok tidlig et radikalt standpunkt i rasestriden og var med på å grunnlegge Niagara-bevegelsen, som i 1909 gikk over i National Association for the Advancement of Colored People. Han var en av lederne for den første panafrikanske konferansen i London i 1900, og en drivkraft bak fire tilsvarende kongresser holdt mellom 1917 og 1927.

I 1920-årene ble han marxist. I etterkrigsårene var han aktiv i internasjonalt fredsarbeid, han fikk Lenins fredspris i 1958, og var sosialistisk kandidat til senatet fra New York i 1950. I 1951 ble han stilt for retten for kommunistisk virksomhet, men ble frikjent. Han flyttet til Ghana i 1961, og frasa seg sitt amerikanske statsborgerskap.

Du Bois foretok flere banebrytende undersøkelser av de svartes levekår i USA, og utgav en rekke bøker som har hatt stor betydning for kampen mot raseskille og undertrykkelse. Blant de mest kjente er The Souls of Black Folk (1903), Black Reconstruction (1935) og Dusk of Dawn (1940).