Niagara Falls av . CC BY SA 3.0

Niagara Falls

Niagara Falls, USA til venstre, Canada til høyre.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fra kanadisk side.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Niagara Falls er tre fossefall som som elven Niagara i Nord-Amerika danner omtrent midtveis i sitt løp. Ved begynnelsen av fallene styrter elven over et loddrett stup på over 50 meter. Det ene fossefallet ligger i den amerikanske staten New York, mens de to andre ligger i den kanadiske provinsen Ontario.

Faktaboks

også kjent som:

Niagarafossen

Horseshoe Falls er to fall på kanadisk side med en total bredde på 640 meter og en høyde på 54 meter. Øya Goat Island skiller de to fallene. Det høyre fossefallet på amerikansk side av Niagarafallene er 305 meter bredt og 50,9 meter høyt. 94 prosent av vannet passerer gjennom Horseshoe Falls. Nik Wallenda balanserte på stram line over Horseshoe Falls i juni 2012.

Nedenfor fallene har elven gravd et gjel, opptil 100 meter dypt, med nesten loddrette vegger. Både ovenfor og nedenfor fallene er veldige virvler og stryk. På grunn av fossene er elven ikke seilbar.

Dannelse

Niagara Falls er av ny dato geologisk sett. Da storisen under den kvartære istid la seg over Nord-Amerika, rant elvene fra Canada sørover til Mexicogolfen. Foran isranden ble det etter hvert avleiret så mye morene- og elvegrus at selve «bresengen» kom til å ligge lavere enn grusslettene foran. Da isen trakk seg tilbake for 10 000 år siden, dannet det seg derfor store issjøer foran brefronten – begynnelsen til Great Lakes. Innsjøene hadde først avløp mot sør over grusslettene, men under en videre tilbaketrekning av isranden ble det blottlagt lavere passpunkter, slik at sjøene fikk utløp mot øst til Hudson River og senere mot nordøst til Gulf of St. Lawrence.

Etter hvert som de tunge ismassene smeltet bort, begynte jordskorpen å heve seg slik at det nordlige løp over Ottawa til St. Lawrence kom til å ligge for høyt og ble erstattet med et sørlig løp gjennom Lake Erie og over Niagara Falls. Her kaster elven seg ut over en brink i flattliggende lag av kalkstein, skifer og dolomittstein, som eroderes raskt bakover.

Vannkraft

Etter avtale av 1950 mellom Canada og USA skal det i Niagara Falls om dagen i tiden 1. april–31. oktober gå minimum 2837 kubikkmeter per sekund, og ellers halvparten. Den resterende vannføringen deles til kraftproduksjon, cirka 2100 kubikkmeter per sekund på hvert land.

Canada hadde fra før kraftstasjonen Sir Adam Beck-Niagara 1 og har senere bygd Sir Adam Beck-Niagara 2 med installasjon 1240 megawatt (MW) på 16 aggregater. Total fallhøyde er 89 meter. Videre er det bygd en pumpekraftstasjon med 6 aggregater som hvert krever 40,5 MW som pumpe og yter 35 MW som turbin og generator. Om natten, ved liten belastning, pumpes vannet opp i et basseng 26 meter over pumpekraftstasjonens undervann. Ved stor belastning om dagen kjøres stasjonen som kraftprodusent.

På USAs side er kraftutbyggingen stort sett utført på samme måte. Hovedstasjonen Robert Moses har 13 aggregater med til sammen 2275 MW, pumpestasjonen Lewiston (når denne går for kraftproduksjon) yter 240 MW. Utnyttet fallhøyde er 96 meter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Berton, Pierre (2009). Niagara: A History of the Falls. State University of New York Press. ISBN 978-1-4384-2928-1
  • Grant, Grant; Ray Jones (2006). Niagara Falls : an intimate portrait. Insiders/Globe Pequot. ISBN 0-7627-4025-6
  • McGreevy, Patrick (2009). Imagining Niagara: The Meaning and Making of Niagara Falls. Univ. of Massachusetts. ISBN 978-1-55849-771-9

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg