Verdun er en gammel gallisk by, romernes Verodunum. Ved det berømte «forliket i Verdun» 843 ble det karolingiske Frankerriket delt i tre riker – grunnlaget for de senere nasjonalstater Frankrike og Tyskland.

Verdun kom under den midtre delen, Lothringen, og ble tysk riksstad på 1200-tallet. Bispedømmet kom under den franske konge 1552, og ble endelig fransk ved freden i Westfalen 1648. Verdun har en strategisk meget viktig beliggenhet og spilte en rolle både under Napoleonskrigene og den fransk-tyske krig 1870–71.

Befestningene ble fra 1890-årene modernisert som en av hovedfestningene på Frankrikes østgrense, med hovedvekten lagt på ca. 40 permanente fort og batterier som lå i en ring på høyden utenfor byen.

Fra Marneslaget i 1914 til første verdenskrigs slutt gikk fronten like foran Verdun. De voldsomste kampene fant sted 1916 under tyskernes store offensiv under general Falkenhayn i februar–august, og franskmennenes avgjørende motangrep under Philippe Pétains ledelse i oktober–november, som førte til at frontene «stivnet».

Anslagsvis 377 000 franske og 337 000 tyske soldater falt under kampene 1916, uten at slaget fikk avgjørende betydning for krigsutfallet på annen måte enn at begge armeer ble sterkt svekket.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.