Tysklands flagg er horisontalt delt i tre like brede felter i svart, rødt og gyllengult. Forbundsvåpenet viser et gyllent skjold med en svart ørn med utspilte vinger, rødt nebb og røde klør.
Tysklands flagg og våpen
Det tyske forbunds flagg fra 1848 til 1852, gjeninnført av Weimar-republikken 3. juli 1919, avskaffet av Nazi-regimet i 1933. Flagg for Forbundsrepublikken fra 23. mai 1949 og for DDR (Øst-Tyskland) fra 1949 til 1959. DDR hadde også statssymbolet i flagget fra 1959 til 1990.
Flagget
Flagget er horisontalt delt i tre like brede felter i svart (øverst), rødt og gyllengult. Det ble offisielt innført i 1848 som flagg for Det tyske forbund, men avskaffet i 1852. Etter første verdenskrig gjeninnførte Weimarrepublikken det svart-rødt-gule flagget 11. august 1919 som nasjonal- og statsflagg. Det tyske keiserrikets flagg i svart-hvitt-rødt ble fortsatt brukt som handelsflagg fra 1919 til 1933, men med det svart-rødt-gule nasjonalflagg i kantonen, det øverste hjørnet mot stangen. Begge flagg ble i 1933 avløst av Nazi-regimets røde flagg med hakekors i hvit sirkel.
Etter 2. verdenskrig gjeninnførte både Vest- og Øst-Tyskland 8. mai 1949 flagget fra 1848. DDR (Øst-Tyskland) tilføyde i 1959 sitt nye statssymbol for å markere forskjell fra forbundsrepublikken i vest. Orlogsflagget, et splittflagg, har statsvåpenet midt i den røde stripen. Statsflagget med våpen er uten splitt. Presidentflagget er kvadratisk med den tyske ørn i gult felt med rød kant.
Flagget til Det nordtyske forbund og Det tyske keiserrike
Det nordtyske forbunds flagg fra 1867 til 1871, og det tyske keiserrikes flagg fra 1871 til 1918.
Nord-Tysklands flagg 1867-1871, Tysklands flagg 1871-1919.
Lisens:
Gnu FDL
Etter krigen mellom Preussen og Østerrike-Ungarn i 1866 ble Det nordtyske forbund stiftet i 1867 med kongen av Preussen som statsoverhode og Otto von Bismarck som kansler. Forbundet innførte et flagg som forente Preussens svart-hvite flaggfarge med de rød-hvite fargene i flaggene til Hansa-byene i Nord-Tyskland.
Det tyske keiserriket, opprettet etter krigen med Frankrike i 1871, beholdt det svart-hvit-røde flagget som nasjonal- og handelsflagg. Det ble avskaffet formelt 31. desember 1921. Orlogsflagget var hvitt med liggende svart kors kantet med hvitt og svart. Midt i korset den tyske ørn i hvit sirkel. I kantonen øverst mot stangen nasjonalflagget med jernkorset.
Våpenet
Forbundsrepublikkens våpen fra 20. januar 1950. Weimarrepublikken hadde varianter av samme våpen fra 1919 til 1933, og det besto også under Nazi-regimet til 1935. Tegning av Karl-Tobias Schwab 1926.
Riksvåpen
Av
Ukjent.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Våpenet er i gyllent skjold en svart ørn med utspilte vinger og nebb, tunge og klør i rødt. Det har gitt flaggets farger. Ørnen var i oldtiden gudenes budbringer og et symbol for styrke og makt, og den ble brukt som felttegn for romerske legioner. Karl den store gjenopprettet det vestromerkske riket i 800 og tok romernes ørn som symbol for keisermakt. Fra 1100-tallet ble ørnen heraldisk figur i våpen for tyske keisere og konger – svart ørn i gull skjold. En tohodet ørn ble i middelalderen symbol for det østromerske riket, og den ble brukt i våpen for Det hellige romerske riket til 1806 og for Østerrike fra 1815 til 1915.
Det tyske forbund opprettet under Wienerkongressen i 1815 tok i revolusjonsåret 1848 som våpen dobbeltørnen. Forbundet ble oppløst etter krigen mellom Preussen og Østerrike i 1866. Seierherren opprettet i stedet Det nordtyske forbund uten Østerrike og de syd-tyske statene i 1867. Forbundet innførte et våpen uten ørn, men med et kronet skjold med horisontale striper i det nye flaggets farger-svart-hvitt-rødt, og med to villmenn som skjoldholdere. Men ørnen kom tilbake i 1871.
Det tyske riket av 1871 (det samlede Tyskland) og Weimarrepublikken av 1919 brukte ørnesymbolet, i Hitler-Tyskland (1933–1945) fikk ørnen ofte en annen utforming og trådte i bakgrunnen for andre statssymboler inntil den ble innført som symbol for forbundsrepublikken i 1949.
Øst-Tysklands våpen viste en rød sirkelformet skive belagt med gyllen hammer og passer, symboler for arbeid, industri og vitenskap. Rundt skiven en krans av kornaks med bånd i nasjonalfargene.
Les mer i Store norske leksikon
-
Den tyske demokratiske republikks statssymbol fra 1955 til 1990Av Otto Grotewohl med Herbert Gute og Marin Hänisch.Lisens: Begrenset gjenbruk -
Keiserrikets våpen 1871 – 1918. I hjerteskjoldetkongeriket Preussens våpen. -
Nazi-Tysklands statssymbol 1935 – 1945
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.