Torrey Canyon-ulykken

Da skipet sank var det på vei fra Kuwait til et oljeraffineri Milford Havens i Wales. Det grunnstøtte etter en navigasjonsfeil og hadde heller ikke sjøkart for området den hadde kommet inn i. Skipet brukte navigasjonssystemet LORAN, og ikke det mer detaljerte Decca Navigator. Før grunnstøtingen oppstod det en situasjon der det var fare for kollisjon med fiskefartøy. Det oppstod forvirring mellom kapteinen og rormannen om hvor skipet var, og det var usikkerhet knyttet til om skipet gikk på automatisert eller manuell styring. Etter at forvirringen var oppklart, var det ikke mulig å unngå grunnstøting.

Et hollandsk slepefartøy kom til, men klarte ikke å dra skipet av grunn. Kapteinen på det hollandske fartøyet omkom i forsøket.

Etter at det var klart at skipet ikke kunne trekkes av grunn ble kreftene satt inn på å begrense forurensingen. Det ble brukt ulike løsemiddel og lagt ut lenser av den britiske marine og Cornwall Fire Brigade. Værforholdene gjorde at dette hadde liten effekt. Den britiske statsministeren besluttet derfor at skipet skulle senkes.

I et forsøk på å begrense skadevirkningene ble skipet bombet av det britiske flyvåpen, Royal Air Force, og den britiske marine, Royal Navy. Hensikten med dette var å sette fyr på lasten og å sørge for at skipet sank slik at det ikke ble liggende å lekke. Den militære aksjonen var kontroversiell siden skipet var i internasjonalt farvann og ikke britisk.

Både den britiske og franske regjeringen krevde erstatning fra skipets eiere. Etter et forlik ble datidens største erstatning for oljeutslipp utbetalt. Datidens internasjonale, maritime lovgivning hadde store begrensinger i forsikringsansvar. Ansvaret var begrenset til verdien av skipet og dets last. Siden lasten og skipet hadde gått tapt var den eneste verdien som var igjen en livbåt. Lovgivningen i Liberia, der skipet var registrert, ga ikke erstatningsansvar for eierne av skipet. Den britiske regjeringen klarte å ta arrest i skipets søsterskip mens dette var i Singapore, noe som gjorde det lettere å forfølge krav.

Ulykken var en medvirkende årsak til at det ble vedtatt internasjonale konvensjoner om oljesøl og beredskap mot oljeulykker. International Convention on Civil Liability for Oil Pollution Damage fra 1969 og International Convention for the Prevention of Pollution from Ships fra 1973 var blant disse konvensjonene. Konvensjonene er senere noe endret og har fått nye tillegg.

• IMO (International Maritime Organization)
• miljøkatastrofer
• oljeforurensning
• ulykker i petroleumsbransjen

• BArtikkel på BBC: Torrey Canyon oil spill: The day the sea turned black
• International Convention on Civil Liability for Oil Pollution Damage
• International Convention for the Prevention of Pollution from Ships

• Cowan, E. (1968). Oil and water – The Torrey Canyon Disaster. Philladelphia: Lippincot
• Petrow, Richard (1968). In the wake of Torrey Canyon. New York: David McKay Publications
• Smith, J. E. (Redaktør) (1968). Torrey Canyon pollution and marine life. Cambridge: Cambridge University Press.