Villa Riise, Hamar. Sverre Aasland og Arne Korsmo, 1934-35.

SNL. Begrenset gjenbruk

Sverre Aasland, norsk arkitekt. Sverre Aaslands mor var Kaja Amalie Aasland, født Iversen, og far var muremester Ole Sofus Aasland.

I 1920 tok han svenneprøve som murer etter 3 1/2 års læretid. Han gikk samtidig på tegneskole og hadde praksis hos arkitekt Einar Engelstad (1876–1958). I 1922 tok han realartium ved Hegdehaugen skole, samme år reiste han til Tyskland og startet studier ved Technische Hochschule i München. I 1926 avla han diplomeksamen som arkitekt og begynte i farens entreprenørvirksomhet, Ole Sofus Aasland & Sønner. I 1927 fikk Aasland håndverkerbrev som murer, året etter tegnet og oppførte han Tidemannsgate 46 i Oslo.

Aasland gikk ut av familiefirmaet i 1928 og startet eget arkitektkontor i samarbeid med Arne Korsmo.

Aasland var godt orientert innen samtidens arkitektur. Han hadde foretatt mange studieturer. I 1923 til Italia, 1924/26 rundreiser i Tyskland, Østerrike og Tsjekkoslovakia. I perioden med Arne Korsmo besøkte han Stockholmsutstillingen i 1930 og dro til Tyskland, Praha, Wien og Frankrike i 1931.

Arkitektkontoret Aasland og Korsmo eksisterte mellom 1928 og 1935. Sammen tegnet Aasland og Korsmo over 40 hus i det tidligere Aker, nå Ullern, Vestre og Nordre Aker bydel i Oslo. Flere områder på Frøen, Blindern, Vinderen og Ullevål ble regulert og bebygget av Aasland og Korsmo. Mest kjent er reguleringen av Havna allé ved Blindernveien stasjon i Oslo. Her oppførte de 12 villaer og mottok Houens diplom for Villa Damman. I 1934 begynte Aasland arbeidet med Villa Riise på Hamar, og denne og Villa Damman regnes for å være to av de viktigste villaene i den internasjonale funksjonalistiske stilen i Norge.

Aasland og Korsmos kanskje mest toneangivende verk er tre- og murvillaen Lille Frøensvei 16 i 1929. Det er den mest publiserte villaen på 30-tallet og ble i forbausende stor utstrekning brukt i reklamer og artikler som beskrev villaene i samtiden. Villaen ble publisert på forsiden av arkitektenes bransjeblad Byggekunst og har vært forbilde for tusenvis av villaer på 1930-tallet. Her skapte Aasland og Korsmo den norske funksjonalismen.

Aasland og Korsmo fikk også Houens diplom for en silo i Kristiansand i 1936.

Etter at arkitektkontoret gikk i oppløsning etablerte Aasland eget kontor. Han samarbeidet med flere arkitekter frem mot 1940, blant andre Erling Viksjø og Ulf Nyquist. Aaslands mest kjente verk fra denne perioden er Krusesgate 7b (1937), en funksjonalistisk flermannsbolig.

Etter krigen samarbeider Aasland med arkitekt og professor ved NTNU Karl Grevestad. De oppførte blant annet Oslo yrkesskole på Sogn (1958–63). I 1963 flyttet Aasland til sin datter i Sveits og skiftet navn til Lasanda (anagram av Aasland). Han deltok i flere debatter om Oslos utvikling etter dette og helt frem til han døde i 1989.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.