Fra Ullevål hageby.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Ullevål, boligstrøk i Oslo, i søndre del av bydel Nordre Aker, navn etter Ullevål gård. Helt i sør, så vidt over grensen til bydel St. Hanshaugen, ligger Ullevål sykehus, landets største sykehus. Nord for sykehuset ligger Ullevål Hageby, tett småhusbebyggelse i engelsk garden city-stil, utbygd 1915–22. Ved Ring 3 (Store Ringvei) i nord Ullevaal Stadion.

Ullevål gård tilhørte i middelalderen Oslo bispestol; etter reformasjonen var den krongods. Gården kom i privat eie 1662, og skiftet eier flere ganger i løpet av 1700-tallet. I 1760- og 1770-årene fikk Ullevål et kunstferdig hageanlegg og en lindeallé opp til gården. Bernt Anker ble eier av Ullevål 1789, men overlot gården til John Collett 1793. I Colletts tid ble Ullevåls innmark betraktelig utvidet og gården drevet som et storstilt mønsterbruk.

Omkring år 1800 var Ullevål et sentrum for borgerskapets selskapsliv, med baller, hagefester, konserter og teaterforestillinger, men selskapelighetene tok en brå slutt da Collett døde 1810 og hans bo senere gikk konkurs. Staten overtok Ullevål gård fra boet 1829, men solgte den 1833 til grosserer Jørgen Young. 1837 ble gården delt i Store og Lille Ullevål. Lille Ullevål ble kjøpt av Oslo kommune 1884 til sykehusanlegg (se Ullevål sykehus); Store Ullevål ble kjøpt av kommunen 1909, opprinnelig for utvidelser av sykehusanlegget, men størstedelen ble disponert for egne-hjems-bebyggelse. Hovedbygningen på Store Ullevål disponeres i dag av Vestre Aker skole (tidl. Christiania Opfostringshus).

Navnet kommer av norrønt, førsteleddet av Ullar, gen. av gudenavnet Ull, sisteleddet av váll, 'avbrent mark' eller hváll avledet av hór, 'høy'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.