São Tomé og Príncipes historie

Da São Tomé og Príncipe ble oppdaget av portugisiske sjøfarere i 1471/72 var øygruppen ubebodd, men den ble av stor betydning som mellomstasjon i slavehandeltiden.

São Tomé og Príncipe var det første afrikanske territorium kolonisert av Portugal, som ønsket å etablere et kristent, europeisk samfunn, basert på produksjon av sukker og afrikanske slaver. Med et ugjestmildt klima og høy dødsrate bestod mange av de europeiske tilflytterne av deporterte kriminelle.

Slaver ble hentet fra Benin, Gabon, Kongo og Angola, og São Tomé og Príncipe utviklet den første plantasjeøkonomi i tropene. Den første store eksportartikkelen var sukker, men med fremveksten av en vellykket sukkerproduksjon i Brasil ble sukkeret fra São Tomé og Príncipe utkonkurrert, og plantasjeøkonomien forfalt.

Kakao og kaffe (introdusert fra Brasil) ble dyrket på plantasjer fra slutten av 1800-tallet. Samtidig ble det hentet administratorer fra Portugal og kontraktarbeidere fra andre portugisiske kolonier, noe som i praksis innebar en ny kolonisering – og samtidig førte til at slaveriet fortsatte langt inn på 1900-tallet, selv om det formelt ble opphevet i 1875.

Fra 1530-årene ble det eksportert slaver fra São Tomé og Príncipe til Amerika. Den økonomiske fremgangen vakte andre kolonimakters interesse og førte til angrep fra engelskmenn, franskmenn og nederlendere på 1600-tallet. 1641–48 okkuperte hollenderne fortet i São Tomé, hvorfra de kontrollerte handelen med sukker og slaver.

Opprør mot det portugisiske herredømmet kom tidlig; det første kjente slaveopprøret fant sted 1517, og en større revolt brøt ut 1595. For å øke innbyggertallet, og dermed arbeidskraften, ble det oppmuntret til blandede ekteskap, og det vokste frem en egen kreolbefolkning- og kultur. Motstand mot det portugisiske styret og slaveriet hadde særlig feste i denne gruppen frie kreoler, kjent som forros.

Motstand blant forros mot arbeidsforholdene på plantasjene førte i 1953 til opptøyer som ble møtte med politi. Et stort antall plantasjearbeidere ble drept, og opprøret ble senere brukt som referanse i frigjøringskampen mot Portugal.

I 1960 ble nasjonalistbevegelsen Comité de de Libertação de São Tomé e Príncipe (CLSTP) etablert, men hadde begrenset diplomatisk innflytelse og gikk i oppløsning. I 1972 ble frigjøringsbevegelsen Movimento de Libertação de São Tomé e Príncipe (MLSTP) dannet, ledet av Manuel Pinto da Costa, som dannet en eksilregjering i Gabon. MLSTP drev ikke åpen geriljakrigføring, men et undergrunnsarbeid mot det portugisiske styret.

Etter revolusjonen i Portugal i 1974 ble São Tomé og Príncipe selvstendig 12. juli 1975, etter en periode med overgangsstyre fra desember 1974. Ved valget på nasjonalforsamling forut for selvstendigheten vant MLSTP alle de 16 setene. Manuel Pinto da Costa ble utnevnt til president, Miguel Trovoada til statsminister. Langt de fleste av rundt 2000 portugisiske innbyggere forlot landet, og tappet dermed landet for kompetanse og kapital.

MLSTP-regjeringen førte en sosialistisk politikk og nasjonaliserte de største plantasjene. Den statlige overtakelsen av kakao-plantasjene i 1976 førte til økonomiske problemer, blant annet fordi den portugisiske ekspertisen forlot landet. Det kom også snart til motsetninger i MLSTP, og flere sentrale politikere dro i eksil. Disse forsøkte ved flere anledninger å gripe makten i landet, blant annet i 1977 og 1988. I 1979 ble Trovoada avsatt som statsminister, holdt fengslet til 1981 og sendt i eksil.

Etter kuppforsøket 1988 ble det satt i gang en demokratiseringsprosess, og i 1990 ble en ny grunnlov vedtatt og flerpartisystem innført. Det første frie valget 1991 førte til maktskifte, idet MLSTP (nå omdøpt til MLSTP-Partido Social Democrata, MLSTP-PSD) led nederlag, og det nye Partido de Convergência Democrática-Grupo de Reflexão (PCD-GR) fikk flertall. Den hjemvendte Miguel Trovoada ble valgt til president i 1991, etter at de øvrige kandidatene hadde trukket seg. Ved nyvalg i 1994 ble MLSTP-PSD igjen det største partiet.

I 1994 ble øya Príncipe gitt indre selvstyre, med parlament og regjering. I 1995 grep en gruppe soldater og yngre offiserer makten i et kupp, men etter megling fra Angola gav de opp etter en uke, hvoretter Trovoada ble gjeninnsatt. Ved presidentvalget i 1996 ble Trovoada gjenvalgt i andre valgomgang mot Manuel Pinta da Costa. MLSTP-PSD ble på ny største parti ved parlamentsvalgene 1998 og 2002.

MLSTP-PSDs kandidat, Fradique de Menenez, vant presidentvalget 2001. Mens presidenten var utenlands, grep en gruppe offiserer makten i et nytt kupp 2003, og dannet en militærjunta. Etter megling fra Nigeria ble det inngått et forlik, som førte til at Menenez ble gjeninnsatt og kuppmakerne fikk amnesti. Menezes ble gjenvalgt i presidentvalget 2003, etterfulgt av Manuel Pinto da Costa i 2011.

São Tomé og Príncipe har opprettholdt nære forbindelser med Portugal etter selvstendigheten, og har også utstrakt kontakt med de øvrige tidligere portugisiske kolonier i Afrika, fremfor alt Angola, som har bistått både økonomisk og militært. I perioden 1988–91 var det stasjonert angolanske tropper på São Tomé, og landet fikk olje til subsidierte priser fra Angola.

I 1996 var São Tomé og Príncipe med på å etablere en internasjonal portugisiskspråklig sammenslutning, Samveldet av portugisiskspråklige land (CPLP). Forholdet til Nigeria er også nært, og de to land forvalter i fellesskap et havområde mellom seg som antas å være rikt på olje. Som følge av dette samarbeidet ble de to land i 2007 enige om å etablere en felles militær kommisjon for å forsvare sine felles interesser i Guineabukten. Blant annet som følge av interesse for oljeforekomstene har USA styrket forholdet til São Tomé og Príncipe, også militært.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.