Da São Tomé og Príncipe ble oppdaget av portugisiske sjøfarere i 1471/1472, var øygruppen ubebodd, men den ble av stor betydning som mellomstasjon i slavehandeltiden. Øyene var en portugisisk koloni frem til 1975.
São Tomé og Príncipes historie
Det portugisiske fortet Forte de São Sebastião på São Tomé ble bygget i 1575. Fortet er i dag museum.
Kolonitiden
São Tomé og Príncipe var det første afrikanske territoriet som ble kolonisert av Portugal, som ønsket å etablere et kristent europeisk samfunn, basert på produksjon av sukker og afrikanske slaver. Med et ugjestmildt klima og høy dødsrate besto mange av de europeiske tilflytterne av deporterte kriminelle.
Slaver ble hentet fra Benin, Gabon, Kongo og Angola, og São Tomé og Príncipe utviklet den første plantasjeøkonomien i tropene. Den første store eksportartikkelen var sukker, men med fremveksten av en vellykket sukkerproduksjon i Brasil ble sukkeret fra São Tomé og Príncipe utkonkurrert, og plantasjeøkonomien forfalt.
Kakao og kaffe (introdusert fra Brasil) ble dyrket på plantasjer fra slutten av 1800-tallet. Samtidig ble det hentet administratorer fra Portugal og kontraktsarbeidere fra andre portugisiske kolonier, noe som i praksis innebar en ny kolonisering – og samtidig førte til at slaveriet fortsatte langt inn på 1900-tallet, selv om det formelt ble opphevet i 1875.
Slaveopprør
Fra 1530-årene ble det eksportert slaver fra São Tomé og Príncipe til Amerika. Den økonomiske fremgangen vakte andre kolonimakters interesse og førte til angrep fra engelskmenn, franskmenn og nederlendere på 1600-tallet. I perioden 1641–1648 okkuperte hollenderne fortet i São Tomé, hvorfra de kontrollerte handelen med sukker og slaver.
Opprør mot det portugisiske herredømmet kom tidlig. Det første kjente slaveopprøret fant sted i 1517, og en større revolt brøt ut i 1595. For å øke innbyggertallet, og dermed arbeidskraften, ble det oppmuntret til blandede ekteskap, og det vokste frem en egen kreolbefolkning- og kultur. Motstand mot det portugisiske styret og slaveriet hadde særlig feste i denne gruppen frie kreoler, kjent som forros.
Motstand blant forros mot arbeidsforholdene på plantasjene førte i 1953 til opptøyer som ble møtte med politi. Et stort antall plantasjearbeidere ble drept, og opprøret ble senere brukt som referanse i frigjøringskampen mot Portugal.
I 1960 ble nasjonalistbevegelsen Comité pela de Libertação de São Tomé e Príncipe (CLSTP) etablert, men den hadde begrenset diplomatisk innflytelse og gikk i oppløsning. I 1972 ble frigjøringsbevegelsen Movimento de Libertação de São Tomé e Príncipe (MLSTP) dannet, ledet av Manuel Pinto da Costa, som dannet en eksilregjering i Gabon. MLSTP drev ikke åpen geriljakrigføring, men et undergrunnsarbeid mot det portugisiske styret.
Selvstendighet
Fradique de Menezes var president fra 2001 til 2011. Her med Michelle og Barack Obama i 2009.
Av
Lawrence Jackson/Official White House Photo.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Manuel Pinto da Costa ble Sao Tome and Principes første president i 1975. Han gikk av i 1991, og tok deretter en ny periode fra 2011 til 2016. Foto fra et besøk i USA i 1986.
Etter den såkalte nellikrevolusjonen i Portugal i 1974, da militærregimet ble avskaffet der, ble São Tomé og Príncipe selvstendig 12. juli 1975. Selvstendigheten ble oppnådd etter en periode med overgangsstyre fra desember 1974. Ved valget på nasjonalforsamling forut for selvstendigheten vant MLSTP alle de 16 setene. Manuel Pinto da Costa ble utnevnt til president, Miguel Trovoada til statsminister. Langt de fleste av rundt 2000 portugisiske innbyggerne forlot landet, og tappet dermed landet for kompetanse og kapital.
MLSTP-regjeringen førte en sosialistisk politikk og nasjonaliserte de største plantasjene. Den statlige overtakelsen av kakao-plantasjene i 1976 førte til økonomiske problemer, blant annet fordi den portugisiske ekspertisen forlot landet. Det kom også snart til motsetninger i MLSTP, og flere sentrale politikere dro i eksil. Disse forsøkte ved flere anledninger å gripe makten i landet, blant annet i 1977 og 1988. I 1979 ble Trovoada avsatt som statsminister, holdt fengslet til 1981 og sendt i eksil.
Etter kuppforsøket i 1988 ble det satt i gang en demokratiseringsprosess, og i 1990 ble en ny grunnlov vedtatt og flerpartisystem innført. Det første frie valget i 1991 førte til maktskifte, idet MLSTP (nå omdøpt til MLSTP-Partido Social Democrata, MLSTP-PSD) led nederlag, og det nye Partido de Convergência Democrática-Grupo de Reflexão (PCD-GR) fikk flertall. Den hjemvendte Miguel Trovoada ble valgt til president i 1991, etter at de øvrige kandidatene hadde trukket seg. Ved nyvalget i 1994 ble MLSTP-PSD igjen det største partiet.
I 1994 ble øya Príncipe gitt indre selvstyre, med parlament og regjering. I 1995 grep en gruppe soldater og yngre offiserer makten i et kupp, men etter megling fra Angola ga de opp etter en uke, hvoretter Trovoada ble gjeninnsatt. Ved presidentvalget i 1996 ble Trovoada gjenvalgt i andre valgomgang mot Manuel Pinta da Costa. MLSTP-PSD ble på ny største parti ved parlamentsvalgene i 1998 og 2002.
MLSTP-PSDs kandidat, Fradique de Menezes, vant presidentvalget 2001. Mens presidenten var utenlands, grep en gruppe offiserer makten i et nytt kupp i 2003, og dannet en militærjunta. Etter megling fra Nigeria ble det inngått et forlik, som førte til at Menezes ble gjeninnsatt og kuppmakerne fikk amnesti. Menezes ble gjenvalgt i presidentvalget 2003, etterfulgt av Manuel Pinto da Costa i 2011.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.