En kaffebonde på São Tomé og Príncipe legger kaffebønner til tørking.
São Tomé og Príncipes bruttonasjonalprodukt (BNP) økte med 3,6 prosent i 2019. Det viktigste næringsgrunnlaget i landet er et lite produktivt jordbruk. Landets BNP per innbygger utgjør bare vel 40 prosent av det som er tilfellet for Kapp Verde. Kapp Verde er, i likhet med São Tomé og Príncipe, en øystat utenfor vestkysten av Afrika som var en tidligere portugisisk koloni.
São Tomé og Príncipe hadde ved selvstendigheten i 1975 en klassisk plantasjeøkonomi med et mindre antall kakaoplantasjer, kontrollert av et fåtall portugisiske eiere. Økonomisk tilbakegang etter selvstendigheten skyldtes både at de fleste portugisere forlot landet, og at regjeringen i 1976 nasjonaliserte plantasjene, noe som medførte ytterligere kompetanseflukt og kapitalflukt. Nasjonaliseringen bidro til en sterk reduksjon i produksjonen av kakao, som tradisjonelt har stått for over 90 prosent av eksportverdien. Betydelig prisfall på kakao og bortfall av ordninger med skjermet adgang til det portugisiske markedet bidro også til nedgangen.
Landbruket, inkludert fiskeri og skogbruk, sysselsetter 26,1 prosent av befolkningen (2014), og står for 11,8 prosent av BNP (2017). Servicesektoren er den største næringsvirksomheten, mens industrien er lite omfattende. Lav kredittverdighet førte til at São Tomé og Príncipe etterfulgte krav fra Verdensbanken og IMF om økonomisk liberalisering i 1980-årene. I 1997 vedtok parlamentet opprettelsen av den første frihandelssonen i Guineabukta, med ny dypvannshavn og et senter for avgiftsfri handel og offshore finansielle tjenester på Príncipe.
Turismen er under utvikling. I 2018 besøkte 30 400 utenlandske turister São Tomé og Príncipe.
São Tomé og Príncipe er tradisjonelt et jordbruksland basert på plantasjedrift. Jordbruket er dominert av kakao, landets eneste eksportartikkel av betydning. Etter nasjonalisering av plantasjene i 1976 ble et privatiseringsprogram gjennomført fra 1985, for å øke produktiviteten. Kakaoeksporten er landets viktigste inntektskilde, og har siden selvstendigheten stått for vel 90 prosent av total eksportverdi, men produksjonen har vært variabel. Øvrige eksportprodukter er kopra, kaffe, palmeolje og palmekjerner, men også for disse produktene sank produksjonen drastisk etter selvstendigheten. I 1990-årene ble det utviklet en betydelig produksjon av blomster for eksport.
Ved siden av den eksportrettede sektoren i jordbruket produseres det matvarer for det lokale markedet. Landet er likevel avhengig av å importere rundt halvparten av sitt matvareforbruk.
Fiskeriene innbringer eksportinntekter, men disse stammer mest fra lisenser fra utenlandske trålere. Farvannet rundt øyene er fiskerike, og sektoren sysselsetter cirka ti prosent av befolkningen. São Tomé og Príncipes egen fangst går hovedsakelig til innenlands konsum. Det anslås at særlig tunfisk-fisket kan ekspanderes, med tanke på eksport. I 1978 ble det opprettet en økonomisk sone på 200 nautiske mil.
Landets skoger blir også lite utnyttet kommersielt. Nær 30 prosent av landet er dekket med urskog, særlig treslaget obó.
São Tomé og Príncipe har ingen mineralressurser eller nevneverdig bergverk. Kartlegging og prøveboring på kontinentalsokkelen tidlig på 2000-tallet indikerte svært store forekomster av hydrokarboner, og dermed betydelige inntekter for landet. Et havområde mellom São Tomé og Príncipe og Nigeria, Joint Development Zone (JDZ), forvaltes av de to landene i fellesskap. Statoil var blant de oljeselskapene som deltok i en budrunde om lisenser, mens et lite norsk selskap, Energy Equity Resources, kom inn i kompaniskap med andre aktører. Dette var sammen med blant andre Chevron med på de første prøveboringene i 2006. Det norske selskapet Petroleum Geo-Services (PGS) var før dette inne med seismiske undersøkelser.
Industrien er lite utviklet. Med unntak av tekstilproduksjonen, som dels eksporteres, er industriproduksjonen av forbruksvarer rettet mot det lokale markedet. Industrien står for 21,4 prosent av sysselsetting (2014) og 14,8 prosent av BNP (2017).
Landets eksport utgjorde i 2020 50 millioner amerikanske dollar, mens importen beløp seg til 160 millioner amerikanske dollar. Landet hadde dermed et underskudd på handelsbalansen med utlandet på 110 millioner amerikanske dollar. Helt siden 1980-årene har landet hatt et underskudd på handelsbalansen, vel så mye som følge av økende import som synkende eksport – særlig av kakao. Landet er sterkt avhengig av kakaoeksporten og prisene på denne ene varen.
De tre viktigste markedene for landets import er Portugal, Angola og Kina, mens de tre viktigste eksportmarkedene er Singapore, Sveits og Frankrike (2019). Landet har i mange år vært en av de mest bistandsavhengige statene, og EU-landene har vært viktige bistandsytere.
Det finnes vel 1300 kilometer veier, hvorav 230 kilometer med fast dekke (2018). Viktigste havn og flyplass er på øya São Tomé.
Store norske leksikon
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.