Roza Otunbajeva i Washington D.C. 8. mars 2011. Foto: Michael Gross, U.S. State Department, tilgjengelig som offentlig eiendom (public domain).

. fri

Roza Isakovna Otunbajeva, kirgisisk politiker. Kirgisistans interimpresident 7. april 2010 til 3. juli 2010, deretter Kirgisistans folkevalgte president til 31. desember 2011. 

Da Kirgisistan var en del av Sovjetunionen tjenestegjorde Otunbajeva som Sovjets ambassadør til Malaysia og som leder for den sovjetiske delegasjonen til UNESCO i Paris.

Etter selvstendigheten var hun Kirgisistans utenriksminister fra februar til oktober 1992, og deretter Kirgisistans første ambassadør til USA og Canada frem til 1994. Otunbajeva var Kirgisistans ambassadør til Storbritannia fra 1998 til 2001. Fra 2002 til 2004 var hun nestleder for FNs Georgia-kontor (UNOMIG), med særlig ansvar for arbeidet i den georgiske utbryterrepublikken Abkhazia

Otunbajeva var en sentral skikkelse blant opposisjonslederne under "Tulipanrevolusjonen" i 2005, da sittende president Askar Akajev ble tvunget til å forlate Kirgisistan.

I 2007 ble Otunbajeva valgt som parlamentsmedlem for Det sosial-demokratiske parti. Som parlamentariker var hun åpent kritisk mot sittende president Kurmanbek Bakijev og regjeringspartiet Ak-Zjol. 

Den 7. april 2010 stormet store folkemengder presidentpalasset i Kirgisistans hovedstad Bisjkek, under det som senere har blitt kalt for "Aprilrevolusjonen". President Bakijev ble tvunget til å forlate Kirgisistan. Roza Otunbajeva ble ansett for å være et kompromiss mellom de mange politiske fraksjonene i landet etter revolusjonen, og ble valgt til leder for den midlertidige regjering. Hun ble formelt valg til Kirgisistans president 3. juli 2010.

Som president søkte Otunbajeva å gjenopprette Kirgisistans kontakter med det internasjonale samfunn, særlig gjennom FN-systemet. Hun omgjorde også avgjørelsene fra president Bakijevs periode om å utestenge viktige internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner fra landet. 

I juni 2010 brøt det ut voldelige sammenstøt mellom etniske kirgisere og usbekere i byene Osj og Jalalabad, hvor over 420 mennesker ble drept i løpet av en tre-dagers periode. Otunbajeva har senere mottatt kritikk for ikke på en effektiv måte ha greid å beskytte sivilbefolkningen i området under krisen, særlig gjelder dette den usbekiske delen av befolkningen. Imidlertid inviterte Otunbajeva en uavhengig internasjonal kommisjon til å granske volden i etterkant.

I henhold til landets nye grunnlov hadde ikke Otunbajeva rett til å stille til gjenvalg under presidentvalget i 2011. Hun gikk av som president 31. desember 2011. 

Otunbajeva var den første kvinnelige president i Sentral-Asia, og også den første president i Sentral-Asia som frivillig har gitt fra seg sitt presidentembete. 

Otunbajeva er i dag engasjert i humanitært arbeid, blant annet gjennom den veldedige organisasjonen Roza Otunbayeva Initiative International Public Foundation. Hun mottok i 2011 det amerikanske utenriksdepartementets pris Women of Courage Award. Hun var blant de nominerte til Nobels Fredspris i 2012.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.