I likhet med øvrige stater i det tidligere Sovjetunionen, ble Kirgisistan en uavhengig republikk i 1991. Samme år ble Askar Akajev valgt til landets president.

Fra midten av 1990-årene ble Akajevfamilien stadig oftere anklaget for korrupsjon. Presidenten fikk utvidet sine fullmakter gjennom folkeavstemninger som flere mente var manipulert. Ved presidentvalget i oktober 2000 ble Akajev gjenvalgt for en tredje femårsperiode. Internasjonale observatører påpekte omfattende valgfusk. Samtidig var det betydelig misnøye i befolkningen grunnet økonomiske vanskeligheter i landet.

I forkant av presidentvalget i 2005 forsøkte Akajev å endre grunnloven for igjen å kunne stille som kandidat for en fjerde presidentperiode. Forslaget  ble møtt med store folkelige protester og regjeringsbygninger ble til slutt stormet under det som har fått navnet «tulipanrevolusjonen». Akajev søkte tilflukt i Russland hvor han ble tilbudt politisk asyl og kunngjorde at han ga fra seg presidentmakten. Akajev arbeider i dag ved Statsuniversitetet i Moskva.

Tidligere statsminister Kurmanbek Bakijev, som siden 2002 hadde vært i opposisjon, tok 89 % av stemmene under presidentvalget i etterkant av revolusjonen.

Kurmanbek Bakijev ble utnevnt til fungerende president 25. mars 2005, etter at Askar Akajev var blitt fjernet fra makten under «tulipanrevolusjonen». President Bakijev styrket sin stilling ved å innsette en rekke nære familiemedlemmer i sentrale posisjoner. Presidentens bror, Zjanysjbek Bakijev, ble innsatt som sjef for presidentens sikkerhetstjeneste. Hans sønn, Maksim Bakijev, ble leder for Kirgisistans utviklingsfond, med direkte kontroll over store nasjonale verdier.

Øvrige opposisjonsledere fra den første revolusjonen anklaget Bakijev-familien for korrupsjon og nepotisme. Samtidig uteble bedring i den økonomiske situasjonen for vanlige borgere, noe som medførte økende misnøye i befolkningen. Flere store demonstrasjoner mot det sittende regimet fant sted i hovedstaden Bisjkek og i andre byer i løpet av 2007, 2008 og 2009.

Blant hendelser som tilspisset den politiske situasjonen i landet var omstendighetene rundt en bilulykke i mars 2009 hvor opposisjonspolitiker Medet Sadyrkulov omkom. I desember 2009 ble den kritiske journalisten Gennadyj Pavljuk funnet drept i Almaty, Kasakhstan. I begge sakene ble medlemmer av kirgisiske sikkerhetstjenester dømt for drap i ettertid.

Presset mot uavhengige journalister og ikke-statlige organisasjoner økte betraktelig under Bakijev, med stenging av flere kritiske medier og utvisning av en rekke utlendinger som arbeidet for menneskerettighetsorganisasjoner fra landet. 

Den utløsende faktor for hendelsene som har fått navnet «aprilrevolusjonen» var myndighetenes reaksjon på en rekke planlagte «folkemøter» («kurultaj» på kirgisisk) i byene Talas, Naryn og Bisjkek den 7. april 2010. Kvelden før ble en rekke opposisjonspolitikere arrestert og tatt i sikkerhetstjenestenes varetekt, deriblant nåværende president Almazbek Atambajev. Folkemengdene i Talas tok innenriksminister Moldomusa Kongatijev som gissel og mishandlet ham grovt. Folkemengdene i Bisjkek marsjerte mot presidentpalasset.

Under stormingen av presidentpalasset i Bisjkek ble 87 mennesker drept, mange av snikskyttere utplassert på taket av bygningen. Kirgisisk rettsvesen fant senere presidentens bror Zjanysjbek Bakijev skyldig i å ha gitt ordre til å skyte mot demonstrantene.

President Bakijev flyktet samme dag til Jalalabad sør i landet, og senere med sin familie til Hviterussland, hvor han ble tilbudt politisk asyl av den hviterussiske president Aleksandr Lukasjenko. Hans bror, Zjanysjbek Bakijev, levde en lengre periode i skjul sør i Kirgisistan, men tok seg senere også til Hviterussland. Den styrtede presidentens sønn, Maksim Bakijev, tok seg til London i privatfly og søkte politisk asyl i Storbritannia.

Utleveringsbegjæringer fra kirgisiske myndigheter i senere år har ikke ført frem. Bakijev ble i 2013 dømt til 24 års fengsel in absentia av en kirgisisk domstol. Zjanyshbek Bakijev ble dømt til livstid, og Maksim Bakijev til 25 års fengsel.

Umiddelbart etter aprilrevolusjonen ble en midlertidig regjering dannet med Roza Otunbajeva som interimleder. Otunbajeva hadde bakgrunn fra FN-systemet og som parlamentariker og ble ansett som et kompromiss mellom politiske fraksjoner i landet. Hun ble innsatt som landets formelle president den 3. juli 2010.

Den 10. juni 2010 brøt det ut voldelige sammenstøt mellom etniske kirgisere og usbekere i landets nest største by, Osj, hvor rundt 30 prosent av befolkningen er etniske usbekere (tallet er omstridt). Volden spredte seg også til nabobyen Jalalabad. I løpet av de tre første dagene med sammenstøt ble rundt 420 mennesker drept, og flere tusen skadd. Hele nabolag, og da særlig områder med usbekisk befolkning, ble brent ned.

Hundretusener av etniske usbekere flyktet over grensa til Usbekistan i denne perioden. Bakgrunnen for konflikten var svært sammensatt, blant annet gjaldt det økonomiske forskjeller og mistro folkegruppene i mellom i den uavklarte situasjonen like etter aprilrevolusjonen.

Den midlertidige regjeringen inviterte i ettertid en uavhengig, internasjonal kommisjon til å granske hendelsene. Kommisjonens rapport konkluderte med at overgrep hadde skjedd på begge sider, men holdt regjeringen delvis ansvarlig for ikke å ha gjort nok for å beskytte sivilbefolkningen og konstaterte at kirgisiske regjeringsstyrker i noen tilfeller hadde vært deltakende i angrep mot usbekiske nabolag. En mer detaljert rapport om junihendelsene fra Den norske Helsingforskomite og Human Rights Center Memorial utkom i 2012.

Almazbek Atambajev tok over som Kirgisistans president 11. desember 2011.

Uenighet rundt folkeavstemning om grunnlovsendringer som ble avholdt i Kirgisistan 11. desember 2016 har ført til et anstrengt forhold i offentligheten mellom Atambajev og flere tidligere medlemmer av Interimregjeringen. 

Neste presidentvalg i Kirgisistan finner sted 14. november 2017. Sittende president Almazbek Atambajev har i henhold til kirgisisk grunnlov ikke anledning til å delta i neste presidentvalg.

Det sørlige Kirgisistan er fortsatt preget av politisk ustabilitet. Flere tilfeller av skuddveksling mellom kirgisiske, usbekiske og tadsjikiske grensevakter har funnet sted rundt enklaver i Batken fylke de siste år.

Til tross for økonomiske vansker og politisk ustabilitet har Kirgisistan markert seg som ledende innen demokratisk reform i Sentral-Asia, en region som er preget av autoritære regimer.

Flere internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner uttrykte bekymring over fornyet press mot ytringsfriheten etter at president Atambajev tok initiativ til straffesaker mot tre nyhetsbyråer i 2016–2017. Opposisjonsleder Omurbek Tekebajev fra partiet Ata-Meken ble satt i varetekt i februar 2017 under korrupsjonsanklager. I juni 2017 ble nettstedet Fergana News blokkert av kirgisiske myndigheter. Dato for neste presidentvalg i Kirgisistan er satt til 15. oktober 2017. Nåværende president Atambajev har ikke anledning til å stille, men har offentlig støttet statsminister Sooronbaj Zjeenbekovs kandidatur. En rekke uavhengige kandidater er registrert.

  • Den norske Helsingforskomite og Human Rights Center Memorial (2012). A chronicle of violence. The events in the south of Kyrgyzstan in June 2010 (Osh Region). Report. Se fulltekst

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.