Kirgisistans samtidshistorie

Kirgisistan ble en uavhengig republikk 31. august 1991. Det politiske landskapet preges av gamle skillelinjer mellom nord og sør og mellom klaner og folkegrupper. Et hovedskille går mellom kirgisere i nord og etniske usbekere i sør, der islamister har fått et visst innpass.

Fra midten av 1990-årene ble Akajevs styre stadig mer autoritært og korrupt. Presidenten fikk utvidet sine fullmakter ved folkeavstemninger som angivelig var manipulert.

Ved presidentvalget i oktober 2000 ble Akajev gjenvalgt for en tredje femårsperiode. Regimet hevdet at han hadde fått nærmere 75 prosent av stemmene, men internasjonale observatører klaget over omfattende valgfusk. Samtidig var det betydelig misnøye i befolkningen grunnet økonomiske vanskeligheter i landet. Opposisjonslederen Felix Kulov ble i 2002 dømt til sju års fengsel, og like etter ble hans kollega Azimbek Beknazarov arrestert, noe som førte til blodige opptøyer med minst seks dødsofre og mange arrestasjoner i sørprovinsen Jalalabad. Sporadisk uro forekom også de neste årene.

På det økonomiske området har Kirgisistan valgt mer vestlige modeller enn sine naboland. Landet ble medlem av Det internasjonale valutafond (IMF) og Verdensbanken i 1992, og oppmuntret av disse organisasjonene trådte Kirgisistan som den første stat i Sentral-Asia ut av rubelsonen i mai 1993 og innførte sin egen valuta, som. Somens kurs har vært relativt stabil til tross for svak utvikling i Kirgisistans økonomi, i første rekke takket være støtte fra IMF og til dels betydelige utenlandske investeringer. I midten av 1990-årene ble Kirgisistan betegnet som det ledende reformlandet i Sentral-Asia.

Kirgisistan har et stort utviklingspotensial når det gjelder vannkraft. Under Akajevs norgesbesøk i 2003 ble det undertegnet en avtale om å gjøre bruk av norsk ekspertise. Det ble her påpekt at begge land har utnyttbare ressurser på om lag 150 terawatt timer (TWT). Mens Norge har gjort bruk av cirka 90 prosent av ressursene, har Kirgisistan hittil bare utnyttet 10 prosent. Siden statsministerbesøket er det gitt utvidet norsk bistand, blant annet til politiopplæring.

I forhold til folketallet har Kirgisistan mottatt tre ganger så mye støtte og investeringer fra Vesten som noe annet land i det tidligere Sovjetunionen. Likevel hadde landets utenlandsgjeld i 2013 oversteget 3,8 milliarder USD, mer enn landets BNP. Landet har rike forekomster av verdifulle mineraler, og kanadiske interesser er sterkt engasjert i landets gullindustri. Flere større finansskandaler har vært knyttet til disse investeringene, og Kirgisistan er fortsatt en av de fattigste nye statene i Sentral-Asia. Over halvparten av befolkningen klassifiseres i internasjonal statistikk som fattige.

I forkant av presidentvalget i 2005 forsøkte Akajev å endre grunnloven for igjen å kunne stille som kandidat for en fjerde presidentperiode. Forslaget ble møtt med store folkelige protester under det som har fått navnet «tulipanrevolusjonen».

Opposisjonen avviste det offisielle valgresultatet i parlamentsvalget i 2005, som gav Akajevs tilhengere 69 av nasjonalforsamlingens 75 plasser, som en forfalskning. Under en voksende protestbølge, «tulipanrevolusjonen», ble regjeringsbygningene stormet. Akajev søkte tilflukt i Russland og kunngjorde at han gav fra seg presidentmakten. Akajev arbeider i dag ved Statsuniversitetet i Moskva.

Tidligere statsminister Kurmanbek Bakijev, som siden 2002 hadde vært i opposisjon, seiret ved presidentvalget i juli 2005, i etterkant av revolusjonen, med 89 prosent av stemmene. Valget ble godkjent av internasjonale observatører.

Bakijev hadde i valgkampen lovet omfattende grunnlovsreformer, blant annet redusert makt til presidenten. Etter at Bakijev kom til makten, var opposisjonen misfornøyd med at presidenten i liten grad tok initiativ til endringene han hadde lovet, også når det gjaldt bekjempelse av korrupsjon. I 2006 var det omfattende demonstrasjoner mot Bakijev, og mot slutten av året ble det vedtatt en ny grunnlov som blant annet ga redusert makt til presidenten.

Kurmanbek Bakijev ble utnevnt til fungerende president 25. mars 2005, etter at Askar Akajev var blitt fjernet fra makten under «tulipanrevolusjonen». President Bakijev styrket sin stilling ved å innsette en rekke nære familiemedlemmer i sentrale posisjoner. Presidentens bror, Zjanysjbek Bakijev, ble innsatt som sjef for presidentens sikkerhetstjeneste. Hans sønn, Maksim Bakijev, ble leder for Kirgisistans utviklingsfond, med direkte kontroll over store nasjonale verdier.

Øvrige opposisjonsledere fra den første revolusjonen anklaget Bakijev-familien for korrupsjon og nepotisme. Samtidig uteble bedringen i den økonomiske situasjonen for vanlige borgere, noe som medførte økende misnøye i befolkningen. Flere store demonstrasjoner mot det sittende regimet fant sted i hovedstaden Bisjkek og i andre byer i løpet av 2007, 2008 og 2009.

Blant hendelser som tilspisset den politiske situasjonen i landet var omstendighetene rundt en bilulykke i mars 2009 hvor opposisjonspolitiker Medet Sadyrkulov omkom. I desember 2009 ble den kritiske journalisten Gennadyj Pavljuk funnet drept i Almaty, Kasakhstan. I begge sakene ble medlemmer av kirgisiske sikkerhetstjenester dømt for drap i ettertid.

Presset mot uavhengige journalister og ikke-statlige organisasjoner økte betraktelig under Bakijev, med stenging av flere kritiske medier og utvisning av en rekke utlendinger som arbeidet for menneskerettighetsorganisasjoner fra landet.

Den utløsende faktoren for hendelsene som har fått navnet «aprilrevolusjonen» var myndighetenes reaksjon på en rekke planlagte «folkemøter» («kurultaj» på kirgisisk) i byene Talas, Naryn og Bisjkek 7. april 2010. Kvelden før ble en rekke opposisjonspolitikere arrestert og tatt i sikkerhetstjenestenes varetekt, deriblant president fra 2011 til 2017, Almazbek Atambajev. Folkemengdene i Talas tok innenriksminister Moldomusa Kongatijev som gissel og mishandlet ham grovt. Folkemengdene i Bisjkek marsjerte mot presidentpalasset.

Under stormingen av presidentpalasset i Bisjkek ble 87 mennesker drept, mange av snikskyttere utplassert på taket av bygningen. Kirgisisk rettsvesen fant senere presidentens bror Zjanysjbek Bakijev skyldig i å ha gitt ordre til å skyte mot demonstrantene.

President Bakijev flyktet samme dag til Jalalabad sør i landet, og senere med sin familie til Belarus, hvor han ble tilbudt politisk asyl av den belarusiske presidenten Aleksandr Lukasjenko. Hans bror, Zjanysjbek Bakijev, levde en lengre periode i skjul sør i Kirgisistan, men tok seg senere også til Belarus. Den styrtede presidentens sønn, Maksim Bakijev, tok seg til London i privatfly og søkte politisk asyl i Storbritannia.

Utleveringsbegjæringer fra kirgisiske myndigheter i senere år har ikke ført frem. Bakijev ble i 2013 dømt til 24 års fengsel in absentia av en kirgisisk domstol. Zjanyshbek Bakijev ble dømt til livstid, og Maksim Bakijev til 25 års fengsel.

Umiddelbart etter aprilrevolusjonen ble en midlertidig regjering dannet med Roza Otunbajeva som interimleder. Otunbajeva hadde bakgrunn fra FN-systemet og som parlamentariker og ble ansett som et kompromiss mellom politiske fraksjoner i landet. Hun ble innsatt som landets formelle president den 3. juli 2010.

• Kirgisistan
• Kirgisistans historie
• Kirgisistans politiske system
• Kirgisistans utenrikspolitikk

• Den norske Helsingforskomite og Human Rights Center Memorial (2012). A chronicle of violence. The events in the south of Kyrgyzstan in June 2010 (Osh Region). Report. Se fulltekst