I henhold til forfatningen av 2007, som erstattet en tidligere grunnlov fra 1993, er Kirgisistan en enhetsstatlig, demokratisk republikk. Utøvende makt er lagt til statsoverhodet, presidenten, som velges i allmenne valg for fem år, med mulighet til gjenvalg én gang. Presidenten har en sterk stilling; han utnevner statsministeren og de øvrige regjeringsmedlemmer samt dommere til lokale domstoler. Utnevnelsene må godkjennes av nasjonalforsamlingen.

Lovgivende makt er lagt til en nasjonalforsamling, Zhogorku Kenesh(øverste råd), med 90 medlemmer, som velges i allmenne valg for fem år. De første reelle valgene til nasjonalforsamlingen i 2005 var preget av uro og omfattende valgfusk, noe som førte til regimeskiftet og president Akajevs fall. Det formelle grunnlaget for regimeskiftet var at høyesterett nektet å godkjenne den nye nasjonalforsamlingen og i stedet forlenget mandatet til den forrige, som bestod av to kamre. Ved valget i 2007 fikk partiet Ak Zhol (Lys vei), som støtter president Bakijev, 71 av de 90 plassene i nasjonalforsamlingen. Ifølge grunnloven skal det også være en ombudsmann (akyikatchi) som overvåker menneske- og borgerrettigheter i landet.

Administrativt er landet inndelt i sju provinser (oblast eller duban) samt hovedstaden Bisjkek og landet neste største by, Osh. Provinsene styres av administratorer utnevnt av presidenten.

Rettsvesenet omfatter lokale domstoler og tre høyere domstoler – forfatningsdomstolen, høyesterett og den øverste økonomiske domstol. Etter den nye forfatningen skal domstolene være uavhengige. Dommerne i de øverste domstolene utnevnes av nasjonalforsamlingen etter forslag fra presidenten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.