Kirgisistans politiske system

Kirgisistans parlament og presidentpalass ligger ved Ala-Too-plassen, tidligere Lenin-plassen, i Bisjkek. Lenin-statuen står der fortsatt, selv om plassen skiftet navn i 1991. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Kirgisistan en enhetsstatlig, parlamentarisk-demokratisk republikk i henhold til forfatningen av 2010.

Den 27. juni 2010 ble en ny grunnlov vedtatt ved folkeavstemning. I henhold til landets nye grunnlov er Kirgisistan en parlamentarisk republikk, noe som gir parlament og statsminister større myndighet enn presidentembetet. Dette er unikt i sentralasiatisk sammenheng, hvor de øvrige republikkene er preget av en særdeles sterk presidentmakt. 2010-grunnloven erstattet en grunnlov fra 2007, som igjen erstattet en tidligere grunnlov fra 1993.

Lovgivende makt er lagt til en nasjonalforsamling, Zhogorku Kenesh (øverste råd), med 90 medlemmer, som velges i allmenne valg for fem år. De første reelle valgene til nasjonalforsamlingen i 2005 var preget av uro og omfattende valgfusk, noe som førte til regimeskiftet og president Askar Akajevs fall. Det formelle grunnlaget for regimeskiftet var at høyesterett nektet å godkjenne den nye nasjonalforsamlingen og i stedet forlenget mandatet til den forrige, som bestod av to kamre.

Sist parlamentsvalg ble avholdt den 4. oktober 2015. Følgende partier var blant dem med størst oppslutning: Det sosial-demokratiske parti (27,56 prosent), Ata-Zjurt (20,26 prosent), Kyrgyzstan (13,07 prosent), Onuguu-Progress (9,39 prosent), Bir-Bol (8,59 prosent) og Ata-Meken (7,08 prosent).

Administrativt

Administrativt er landet inndelt i sju provinser (oblast eller duban) samt hovedstaden Bisjkek og landet neste største by, Osj. Provinsene styres av administratorer utnevnt av presidenten.

Rettsvesen

Rettsvesenet omfatter lokale domstoler og tre høyere domstoler – forfatningsdomstolen, høyesterett og den øverste økonomiske domstol. Etter den nye forfatningen skal domstolene være uavhengige. Dommerne i de øverste domstolene utnevnes av nasjonalforsamlingen etter forslag fra presidenten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg