Faktaboks

Rånåsfoss kraftverk
Rånåsfoss I, Rånåsfoss II, Rånåsfoss III
Den gamle kraftstasjonen Rånåsfoss I ligger ved Glomma i Sørum kommune i Akershus. Produksjonen ble stoppet i 2014 og erstattet av en ny stasjon, Rånåsfoss III, som ligger vegg i vegg. Den gamle hovedbygningen er nå kraftverksmuseum og besøkssenter. (Bilde fra 2017)
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Rånåsfoss kraftverk er to elvekraftverk i Glomma, i Nes kommune i Akershus. Til sammen har disse to kraftverkene en årsproduksjon på 560 GWh. Det gamle, nå nedlagte Rånåsfoss I, har status som kulturminne i norsk kraftproduksjon.

Før utbygging var Rånåsfossen et 1,5 kilometer langt elvestryk. Utbyggingen av den første stasjonen startet i 1918 med bygging av inntaksdam, en 45 meter lang valseluke og to sektorluker med lengde 50 meter. Sistnevnte luker var den gang Europas største i sitt slag.

Dammen på Rånåsfoss er også forsynt med eget tømmerløp (for tømmerfløting) og fisketrapp. Flomavledningsevnen gjennom damlukene er ca. 4400 kubikkmeter per sekund (m³/s).

Eier av Rånåsfoss kraftverk er Akershus Energi AS.

Rånåsfoss I (nedlagt)

Rånåsfoss I
Maskinsalen i den gamle kraftstasjonen.
Av /Riksantikvaren.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Rånåsfoss I var i drift fra 1922 til 2014. Fullt utbygd hadde stasjonen 6 horisontale francisturbiner med doble løpehjul i åpen kum, som med en fallhøyde på 12,5 meter hadde en ytelse på til sammen 54 MW. Årsproduksjon omkring 220 GWh.

I dag huser bygningen et kraftverks-museum og informasjonssenteret Energiforum. Dette er mye besøkt av skoleklasser og andre interesserte.

Rånåsfoss II

I 1983, nesten 60 år etter at den første stasjonen var tatt i bruk, ble det bygget et nytt kraftverk på den andre siden av fossen. Dette var en ren parallellutbygging, uten at den opprinnelige dammen ble endret. Denne stasjonen er bestykket med en vertikal kaplanturbin med en løpehjulsdiameter på hele 7,4 meter. Samlet vekt av aksling med rotor og turbinhjul er på 450 tonn.

Slukeevne ved full produksjon er 400 m³/s. Aggregatet har en maksimal ytelse på 44 MW og midlere årsproduksjon er ca. 280 GWh. Kaplanturbinen har høy virkningsgrad over et stort reguleringsområde, noe som bidrar til bedre utnyttelse av vannet.

Rånåsfoss III

Vegg i vegg med maskinsalen på gamle Rånåsfoss I er Rånåsfoss III bygget i årene 2010–2016. Den nye stasjonen har seks aggregater, som den gamle, men har en samlet maksimal ytelse på 81 MW og en midlere årsproduksjon på ca. 280 GWh. Det betyr en økning i virkningsgraden på 5,3 prosent i forhold til gamle Rånåsfoss I, som den erstattet. Fallhøyden er den samme, men turbintypen i den nye er Kaplan. Maksimal slukeevne gjennom turbin er 750 m³/s.

Kulturminne

Rånåsfoss I er ett av 27 kraftverk som i 2006 ble vurdert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som spesielt verdifulle kulturminner fra norsk kraftproduksjon.

Den store stasjonsbygningen til Rånåsfoss I er bygd i en monumental stil. Arkitekt var Thorvald Astrup. Teknologisk sett var kraftverket forut for sin tid. Dammen med flomlukene er et særdeles vellykket byggverk, både bygningsteknisk og estetisk. Nokså spesielt var det også at det ble benyttet francisturbiner på såpass lave fallhøyder.

Rånåsfoss var en kjempestor utbygging for sin tid, og det ble blant annet bygd egen jernbanestasjon og et sidespor fram til byggeplassen. På det meste var det ansatt 1200 mann på anlegget. Noen av bygningene fra den gang står fortsatt igjen; bolighus, direktørbolig, funksjonærmesse, landhandel og skole.

Sammen med de nyere Rånåsfoss II og III illustrerer hele kraftanlegget ulike teknologiske løsningene fra tre forskjellige tidsepoker.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg