Rånåsfoss kraftverk er to elvekraftverk i Glomma, Sørum kommune, Akershus. Det gamle, nå nedlagte Rånåsfoss I, har status som kulturminne i norsk kraftproduksjon.

Før utbygging var Rånåsfossen et 1,5 km langt elvestryk. Utbyggingen av den første stasjonen startet i 1918 med bygging av inntaksdam, en 45 meter lang valseluke og to sektorluker med lengde 50 meter. Sistnevnte luker var den gang Europas største i sitt slag.

Dammen på Rånåsfoss er også forsynt med eget tømmerløp (for tømmerfløting) og fisketrapp. Flomavledningsevnen gjennom damlukene er ca. 4400 m³/s.

Eier av Rånåsfoss kraftverk er Akershus Energi AS.

Rånåsfoss I, var i drift fra 1922 til 2014. Fullt utbygd hadde stasjonen 6 horisontale francisturbiner med doble løpehjul i åpen kum, som med en fallhøyde på 12,5 meter hadde en ytelse på til sammen 54 MW. Årsproduksjon omkring 220 GWh.

I dag huser bygningen et kraftverks-museum og informasjonssenteret Energiforum. Dette er mye besøkt av skoleklasser og andre interesserte.

I 1983, nesten 60 år etter at den første stasjonen var tatt i bruk, ble det bygget et nytt kraftverk på den andre siden av fossen. Dette var en ren parallellutbygging, uten at den opprinnelige dammen ble endret. Denne stasjonen er bestykket med en vertikal kaplanturbin med en løpehjulsdiameter på hele 7,4 meter. Samlet vekt av aksling med rotor og turbinhjul er på 450 tonn.

Slukeevne ved full produksjon er 400 m³/s. Aggregatet har en maksimal ytelse på 44 MW og midlere årsproduksjon er ca. 280 GWh. Kaplanturbinen har høy virkningsgrad over et stort reguleringsområde, noe som bidrar til bedre utnyttelse av vannet.

Vegg i vegg med maskinsalen på gamle Rånåsfoss I er Rånåsfoss III bygget i årene 2010–2016. Den nye stasjonen har seks aggregater, som den gamle, men har en samlet maksimal ytelse på 81 MW og en midlere årsproduksjon på ca. 280 GWh. Det betyr en økning i virkningsgraden på 5,3 prosent i forhold til gamle Rånåsfoss I, som den erstattet. Fallhøyden er den samme, men turbintypen i den nye er Kaplan. Maksimal slukeevne gjennom turbin er 750 m³/s.

Den store stasjonsbygningen til Rånåsfoss I er bygd i en monumental stil. Arkitekt var Thorvald Astrup. Men det er ikke bare arkitekturen som gjør at Rånåsfoss regnes som et kulturminne. Også teknologisk sett var kraftverket forut for sin tid. Dammen med flomlukene er et særdeles vellykket byggverk, både bygningsteknisk og estetisk. Nokså spesielt var det også at det ble benyttet francisturbiner på såpass lave fallhøyder.

Rånåsfoss var en kjempestor utbygging for sin tid, og det ble blant annet bygd egen jernbanestasjon og et sidespor fram til byggeplassen. På det meste var det ansatt 1200 mann på anlegget. Noen av bygningene fra den gang står fortsatt igjen; bolighus, direktørbolig, funksjonærmesse, landhandel og skole.

Sammen med de nyere Rånåsfoss II og III, illustrerer hele kraftanlegget ulike teknologiske løsningene fra tre forskjellige tidsepoker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.