Anna-Greta Eker

Anna-Greta Eker på verkstedet i Gamlebyen, Fredrikstad.
Portrettbilde
Av .

Anna-Greta Eker var en finsk-norsk smykkekunstner. Allerede som ung fikk hun oppmerksomhet for sine korpusarbeider. Det internasjonale gjennombruddet kom med de rimelige smykkene for PLUS.

Oppvekst

Anna-Greta Eker ble født på Åland, en finsk øygruppe mellom Sverige og Finland. Utdannelsen som formgiver fikk hun på kunsthåndverksskolen Ateneum i Helsingfors der hun tok eksamen i 1951.

Studier og designer for finske gullsmedfirmaer

Anna-Greta Ekers sølv lysestake ble tegnet i perioden 1956–1959 og utført ved Auran Kultaseppä.

Etter skolen arbeidet Eker som designer for gullsmedfirmaet Hopea Keskus i Tavastehus (1952–1955) og hun deltok på Triennalen i Milano (1953). I 1956 reiste hun til Schwäbisch Gmund i Tyskland og praktiserte hos en gullsmed. På kveldstid studerte Eker ved byens gullsmedhøyskole – Staatliche Höhere Fachschule für das Edelmetalgewerbe. Der traff hun den fire år yngre Erling Christoffersen (1932-2015) fra Oslo. Etterpå flyttet Eker til Åbo der hun fikk ansettelse hos det finske gullsmedfirmaet Auran Kultaseppä, mens han flyttet til Stockholm.

På kort tid fikk hun suksess med en rekke korpusarbeider, som en lysestake med fire lysholdere formet som stiliserte tulipaner. Flere av hennes design ble utført i sølv og tre. Et par av de fremste for firmaet var en høyreist kaffekanne som fikk navnet Eifel og fiskefatet Reykjavik.

Designer for PLUS

Et utvalg av Anna-Greta Ekers regulerbare ringer for PLUS.

Produktbilde
Av .

I 1959 giftet hun seg med Erling Christoffersen. Det samme året flyttet hun til Fredrikstad og ble frilansdesigner for PLUS, der mannen var blitt kunstnerisk leder for Sølvsmien. Hennes tidlige smykker bar preg av finsk design. De var rendyrkede i form og utførelse. Ringene var regulerbare for å passe flest mulig kvinner og holde prisene på et rimelig nivå.

Verksted hjemme

Eker arbeidet hjemme, der hun hadde et primitivt verksted. Ekteparet fikk de barna Bård (1961), Åsa (1963) og Magnus (1969). Hun fikk bare honorar for de serieproduserte smykkene. Ellers var mesteparten av hennes smykker av typen modellsmykker, det vil si smykker som ble fremstilt i kun et eksemplar.

Konkurranser

Brynje ble premiert i Norges Gullsmedforbunds konkurranse 1962.

Smykketegning

I 1962 utlyste Norges Gullsmedforbund en konkurranse. Begrensningene var satt til kvinne- og mannssmykker i platina, gull, sølv, edelstener, perler og emalje. I alt ble det innsendt mer enn 500 forslag. Eker ble tildelt førstepremie for halssmykket Solhjul (36895). Smykket ble berømmet for «sin dekorative virkning og nordiske karakter». Brynje (63752) og Pendel (34679) ble også premiert.

Steinserien

Rundt 1965 lanserte PLUS en kolleksjon smykker i sølv med monterte norske steiner. Trioen Anna-Greta Eker, Erling Christoffersen og Tone Vigeland tegnet alle smykker til Steinserien. Steinene som ble brukt var amasonitt, labradoritt, thulitt, solstein og beryll. Thulitten kom fra grensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland, mens labradoritten og beryllen kom fra Aust-Agder.

Smykkeserien Tre

I 1966 fikk Eker meget positive omtaler for en smykkekolleksjon i sølv og tre. Treslaget var i lys og mørkbeiset bjørk. At Anna-Greta brukte bjørk i smykkene var neppe en tilfeldighet da det er Finlands nasjonaltre. Smykkeserien fikk navnet Tre. Navnet hadde en dobbel betydning. Opplagt var materialet, men smykkene var også satt sammen av tre og tre treperler.

Smykker for Mikimoto

I 1977 besøkte det japanske firmaet Mikimoto PLUS og Eker. I 1976 var PLUS-smykkene de mest solgte i firmaets importkatalog. I anledning Mikimotos 85-årsjubileum i 1984 ble Eker invitert til å tegne smykker for firmaet. Resultatet var en liten kolleksjonen med halssmykker, ørepynt og ringer i sølv med monterte perler.

Stipend og eget verksted

Anna-Greta Eker. Halssmykke. Messing og stein. Utført ved eget verksted. 1980/1990-tallet.

Smykke

Anna Greta Eker fikk Statens garantiinntekt for kunstnere i 1979. Det resulterte i at hun fikk utbetalt stipend hver måned helt til pensjonsalder. Stipendet ga henne en økonomisk trygghet og kravet om å produsere for kommersielt salg var mindre overhengende. Eker skaffet seg eget verksted i Gamlebyen, der hun også hadde utsalg.

Smykker i utradisjonelle materialer

I 1980-årene arbeidet Eker i økende grad med messing, kobber, lær, steiner og fossiler, snarere enn sølv og gull. Inspirasjonen hentet hun fra naturen, og særlig steiner fanget interessen. Fra tid til annen utstilte hun i Mariehamn.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Linder, Mats (2019). Anna-Greta Eker – smykker fra Fredrikstad, Samler & Antikkbørsen, 2/2019 Yvenes, Marianne, Steen Ory Bendtzen (2008). Et PLUS i norsk designhistorie : brukskunstorganisasjonen PLUS 1958–1978. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og Fredrikstad Museum

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg