Påskemorgen slukker sorgen

De første versene i Påskemorgen slukker sorgen i Landstads kirkesalmebog fra 1900.

Av .

Nikolai Frederik Severin Grundtvig

Av /※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Påskemorgen slukker sorgen er en påskesalme av den danske forfatteren Nikolai Frederik Grundtvig. Den har lenge vært en nærmest fast salme i norske kirker på første påskedag, men i Danmark har den aldri oppnådd den samme populariteten.

Grundtvig skrev salmen i 1843. Wilhelm Andreas Wexels introduserte den i Norge i sin samling Christelige Psalmer (1859), og Magnus Brostrup Landstad tok den med i kirkesalmeboken av 1869, kun med mindre språklige endringer. Salmen har opprinnelig ni vers. I senere salmebøker er antall vers redusert, og i Norsk salmebok 2013 har den seks vers.

Teksten

Salmens tema er Jesu oppstandelse og hva den betyr for de syngende. Jesus nevnes riktignok bare én gang ved navn, ellers omtales han som «redningsmannen» og «vår forsoner». Disse benevnelsene representerer ulike aspekter ved den kristne forsoningslæren. Sentralt i teksten står tanken om (den tomme) graven i «gudshaven». Grundtvig trekker her linjen fra Edens hage, som menneskene måtte forlate, og til Jesu oppstandelse, som likeledes fant sted i en hage. Slik er menneskets grunnskade («brøden») helet, og døden er død, det vil si at den har mistet sin makt.

Teksten er rik på litterære virkemidler som personifikasjon («helvede greder»), bokstavrim («Bøtt er brøden, død er døden») og symboler («støvet» = det forgjengelige mennesket, konkret: kvinnene ved graven). Noe av det danske språkpreget er bevart av hensyn til rimene, for eksempel givet/livet. Noen rim er blitt til halvrim på norsk, for eksempel bløde/møte.

Salmen er skrevet i et eiendommelig versemål med både innrim og midtrim («Påskemorgen slukker sorgen, / slukker sorgen til evig tid»). Grundtvig lånte det fra Hans Adolph Brorsons salme «Her vil ties, her vil bies». Strofen har egentlig bare fire linjer, men med gjentakelse av de to første linjene får den seks linjer. En feiltolkning av versemålet har ført til at strofen er stilt opp i hele ni linjer i nyere norske salmebøker. Dette har likevel liten praktisk betydning.

Melodien

Mye av salmens popularitet beror trolig på den festlige melodien, som er av Ludvig Mathias Lindeman. Den ble opprinnelig skrevet rundt 1860 til Brorsons «Her vil ties, her vil bies», men i dag forbindes den utelukkende med Grundtvigs påskesalme. Den passer perfekt til det spesielle versemålet. Melodien har fulgt de norske koralbøkene siden Lindemans koralbok av 1877/78. I Danmark benyttes en melodi av Thomas Laub.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Holter, Hamnes, Kyrkjebø og Øystese (red.): Nytt norsk salmeleksikon bind III s. 237–240 (Akademika forlag 2013)

Kommentarer (1)

skrev Sverre Olav Lundal

Grundtvig heiter Nikolaj til førenamn. Kvifor skriv norske leksikon Nikolai?

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg