Ole Gunnar Solskjær er en tidligere norsk fotballspiller, som siden 2008 har jobbet som fotballtrener. Siden desember 2018 er han i permisjon fra jobben som trener for Molde Fotballklubb og ansatt som midlertidig manager for Manchester United i England, laget han spilte for i 11 år fra 1996.

Solskjær er en av Norges aller mest suksessfulle og berømte utenlandsproffer i fotball noensinne. Han spilte spiss, og i 1999 kom han inn som innbytter for Manchester United og scoret seiersmålet tre minutter på overtid, da laget slo Bayern München 2–1 i Mesterliga-finalen. Solskjær var også innbytter da Norge slo Brasil 2–1 under VM i Frankrike i 1998.

  • A-landskamper: 67 (1995–2007). Antall mål: 23
  • Klubber: Clausenengen (1990–94), Molde (1994–96) og Manchester United (1996–2007).
  • Klubber som trener: Manchester Uniteds reservelag (2008–2010), Molde (2010–14), Cardiff (2014), Molde (2015–), Manchester United (desember 2018, på lån fra Molde).

Solskjær er en av Norges mest populære og fremste fotballspillere gjennom tidene. Han var en målfarlig angriper, mest kjent for avslutningsegenskapene, med et godt teknisk repertoar, en unik plasseringsevne, klokskap i løp inn i feltet, målteft og en utrolig skuddfot. Han var ikke spesielt hurtig og heller ikke noen sterk dribler, men de andre egenskapene som spiss kompenserte for hans mindre sterke sider.

Karrieren startet i Kristiansund, i Clausengen Idrettsforening, der han ble trent av Ole Olsen, en trener Solskjær har fortalt at betød mye for hans utvikling som fotballspiller. I 1990, 17 år gammel, debuterte Solskjær på A-laget i 3. divisjon. Året etter ble han fast på laget og viste umiddelbart at han kunne score. I 1993 vant laget sin 3. divisjonsavdeling og rykket opp i 2. divisjon. Her fikk Solskjær sitt store gjennombrudd ved å score hele 31 av Clausenengens 48 mål i 1994. Allerede sesongen før hadde han gjort seg såpass bemerket at han ble tatt ut i ungdomslandslagets tropp til en turnering i Malaysia i februar 1994. Han debuterte på U-landslaget, som innbytter i det 80. minutt i en kamp mot Danmark som endte 3–3, og spilte fra start i den neste kampen, mot Japan, der Norge vant 3–2. Først under den siste kampen om høsten, hans sjuende kamp på U-landslaget, kom den første scoringen, da Norge slo Malta 3–2 borte.

Solskjærs scoringstalent gjorde at han også ble attraktiv for større klubber enn Clausenengen og høyere divisjoner enn norsk 2. divisjon. Etter turneringen i Malaysia var han på prøvespill i Rosenborg sammen med et annet talent, Trond Andersen, men fikk så lite spilletid at han avbrøt oppholdet. Etter sesongen 1994 fikk Solskjær et tilbud fra Åge Hareides Molde, noe han uten betenkningstid takket ja til. Prisen var 200 000 kroner.

Sesongen 1995, hans første i Eliteserien, ble en suksess. Sammen med Arild Stavrum og Ole Bjørn Sundgot utgjorde Solskjær en fryktet trio, som bøttet inn mål for Møre-klubben, scoret 49 av Moldes 60 mål i serien (Solskjær 20 mål, Stavrum 16 og Sundgot 13) og tok seriesølv. På toppscorerlisten endte Solskjær på tredjeplass, bak Harald Martin Brattbakk med 26 mål og Petter Belsvik med 22 mål.

Også på U-landslaget leverte han på høyt nivå i 1995-sesongen. Han spilte alle lagets kamper, 12 i alt, og scoret hele 12 mål, et snitt på ett mål per kamp. Suksessen på klubb- og U-landslag medførte at han kom i betraktning på A-landslaget. Han ble tatt ut til A-landslagets tur til Karibia i november, der Norge møtte Jamaica og Trinidad og Tobago. Her scoret han Norges ledermål i debutkampen mot Jamaica i det 80. minutt, men Jamaica utlignet rett før slutt, og kampen endte 1–1.

1996-sesongen ble Solskjærs internasjonale gjennombrudd. Han fortsatte å score jevnt og trutt i Eliteserien, 11 mål på 16 kamper, men det var etter det spektakulære 2–0-målet i VM-kvalifiseringskampen mot Aserbajdsjan at han for alvor kom i utenlandske storklubbers søkelys. I kampen, som Norge vant 5–0, mottok han i det 37. minutt, med ryggen mot mål, en ball med brystet på 16-meteren, la den til siden, vendte om og banket den på volley helt oppe i krysset.

Selv om Manchester United allerede hadde sikret seg to nye spisser, tsjekkiske Karel Poborský og nederlandske Jordi Cruyff, valgte de å kjøpe Solskjær for 15 millioner kroner, på grunn av det spektakulære målet i Aserbajdsjan-kampen. En av forutsetningene ved kjøpet var at han skulle slippe å spille B-lagskamper, og da han debuterte som innbytter i en kamp mot Blackburn 25. august 1996, scoret han utligningsmålet til 2–2 allerede etter seks minutter på banen. Etter to kamper på benken fikk han en ny mulighet fra start i hjemmekampen mot Nottingham Forest og scoret 1–0-målet i kampen Manchester United vant 4–1. I den påfølgende hjemmekampen scoret han begge målene i 2–0-seieren mot Tottenham, og i løpet av kort tid hadde den ukjente nordmannen skaffet seg heltestatus på Old Trafford. Han ble beæret med egen sang, fikk tilnavnet «Sunny» og ble også – på grunn av sitt utseende og sin «dødelige» presisjon foran mål – kalt «the baby-face assassin».

I sin første sesong i Manchester United i 1996/97 ble han lagets toppscorer med 18 mål og stemt frem som Premier Leagues beste kjøp. I 1999 nådde han sitt sportslige høydepunkt da han scoret seiersmålet på overtid i Mesterliga-finalen mot Bayern München, og ga ham tilnavnet «20LEGEND», hvor sifferet 0, en del av draktnummeret, og bokstavene LE til sammen utgjør fornavnet OLE. Da Solskjær la opp i 2007 hadde han totalt scoret 126 mål på 366 kamper for Manchester United. I 150 av disse kampene var han innbytter.

Etter spillerkarrieren var Solskjær trener for Manchester Uniteds reservelag fra 2008 til 2010 og trener for Molde fra 2011, der han vant det norske seriemesterskapet i 2011 og 2012 og cupmesterskapet i 2013. I begynnelsen av januar 2014 ble Solskjær ansatt som manager i Cardiff, men mistet jobben i september 2014 etter nedrykk fra Premier League og nedslående resultater i begynnelsen av sesongen 2014/2015 i Championship, engelsk fotballs nest øverste nivå.

Fra oktober 2015 til desember 2018 var Ole Gunnar Solskjær på ny trener i Molde FK, før han ble hentet som midlertidig manager til Manchester United, etter at José Mourinho hadde fått sparken grunnet dårlige resultater.

Solskjær var med i den norske troppen til VM i 1998 og EM i 2000, der han spilte tre kamper i begge mesterskapene.

Solskjær vant det engelske seriemesterskapet seks ganger med Manchester United, i 1996/97, 1998/99, 1999/2000, 2000/01, 2002/03 og 2006/07, FA-cupen to ganger, i 1999 og 2004, og Mesterligaen i 1999. Som trener har han vunnet det norske seriemesterskapet i fotball to ganger, i 2011 og 2012 samt cupmesterskapet i 2013. I 2017 og 2018 tok Molde sølvmedalje i serien.

I 1996 ble han tildelt prisen som Årets Kniksen og i 1997 ble han kåret til Årets debutant i engelsk fotball. Under idrettsgallaen i 2003 ble han tildelt prisen som Årets forbilde 2002. I 2007 mottok han Kniksens hederspris for innsatsen innen fotball samt sitt humanistiske samfunnsengasjement nasjonalt og internasjonalt.

Høsten 2008 ble han av H. M. Kongen slått til Ridder av 1. klasse av Den kongelige norske St. Olavs Orden for sin betydning som rollemodell. I 2009 ble han valgt til Årets Peer Gynt, og i 2011 ble han tildelt Kniksenprisen som Årets trener etter seriegullet med Molde. I 2012 var han den første spilleren som ble innlemmet i Norsk fotballs Hall of Fame.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

25. februar 2009 skrev Ivar Binde

Ole Gunnars far Øyvind Solskjær var flere ganger norsk mester i bryting tidlig på 70-tallet.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.