Faktaboks

Ole Gunnar Solskjær
Født
26. februar 1973, Kristiansund
Virke
Fotballspiller
Familie

Foreldre: Øyvind Solskjær (1944–) og hustru Brita (1952–). Samboer med Silje Lyngvær (26.4.1974), datter av Jan Anders Lyngvær (1941–) og Grete Neuenkirchen (1948–).

Ole Gunnar Solskjær

Ole Gunnar Solskjær i aksjon for Manchester United i 2002. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB ※.
23. juni 1998 regnes som en merkedag i norsk fotball. Det var den dagen Norge slo det legendariske landslaget til Brasil 2-1 i de innledende rundene til VM. Her er daværende landslagssjef Egil Olsen foran troppen på 22 mann som ble med til VM i 1998.
Bak fra venstre: Kjetil Rekdal, Stig Inge Bjørnebye, Gunnar Halle, Egil Østenstad, Ståle Solbakken, Henning Berg, Håvard Flo og Erik "Myggen" Mykland. I midten fra venstre: assistentrener Bjørn Hansen, Tore André Flo, Jostein Flo, Ronny Johnsen, Dan Eggen, Vidar Riseth, Erik Hoftun. Foran fra venstre: Ole Gunnar Solskjær, Øyvind Leonhardsen, Espen Baardsen, Frode Grodås, Thomas Myhre, Roar Strand, Vegard Heggem og Jahn Ivar "Mini" Jakobsen.
/NTB Scanpix.

Ole Gunnar Solskjær er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller, som spilte for den engelske storklubben Manchester United fra 1996 til 2007 og kom tilbake som klubbens manager fra 2018 til 2021.

Solskjær er en av Norges aller mest suksessfulle og berømte utenlandsproffer i fotball noensinne. Han spilte spiss, og i 1999 kom han inn som innbytter for Manchester United og scoret seiersmålet tre minutter på overtid, da laget slo Bayern München 2–1 i Mesterliga-finalen. Solskjær var også innbytter da Norge slo Brasil 2–1 under VM i Frankrike i 1998.

Fakta

  • A-landskamper: 67 (1995–2007). Antall mål: 23
  • Klubber: Clausenengen (1990–1994), Molde (1994–1996) og Manchester United (1996–2007).
  • Klubber som trener: Manchester Uniteds reservelag (2008–2010), Molde (2010–2014), Cardiff (2014), Molde (2015–), Manchester United (desember 2018-november 2021).

Spillestil

Solskjær er en av Norges mest populære og fremste fotballspillere gjennom tidene. Han var en målfarlig angriper, mest kjent for avslutningsegenskapene, med et godt teknisk repertoar, en unik plasseringsevne, klokskap i løp inn i feltet, målteft og en utrolig skuddfot. Han var ikke spesielt hurtig og heller ikke noen sterk dribler, men de andre egenskapene som spiss kompenserte for hans mindre sterke sider.

Spillerkarriere

Karrieren startet i Kristiansund, i Clausenengen Idrettsforening, der han ble trent av Ole Olsen, en trener Solskjær har fortalt at betød mye for hans utvikling som fotballspiller. I 1990, 17 år gammel debuterte han på A-laget i 3. divisjon. Året etter ble han fast på laget og viste umiddelbart at han kunne skåre. I 1993 vant laget sin 3. divisjonsavdeling og rykket opp i 2. divisjon. Her fikk Solskjær sitt store gjennombrudd ved å skåre hele 31 av Clausenengens 48 mål i 1994.

Allerede sesongen før hadde han gjort seg såpass bemerket at han ble tatt ut i ungdomslandslagets tropp til en turnering i Malaysia i februar 1994. Han debuterte på U-landslaget, som innbytter i det 80. minutt i en kamp mot Danmark som endte 3–3, og spilte fra start i den neste kampen, mot Japan, der Norge vant 3–2. Først under den siste kampen om høsten, hans sjuende kamp på U-landslaget, kom den første skåringen, da Norge slo Malta 3–2 borte.

Solskjærs skåringstalent gjorde at han også ble attraktiv for større klubber enn Clausenengen og høyere divisjoner enn norsk 2. divisjon. Etter turneringen i Malaysia var han på prøvespill i Rosenborg, men fikk så lite spilletid at han avbrøt oppholdet. Etter sesongen 1994 fikk Solskjær et tilbud fra Åge Hareides Molde, noe han uten betenkningstid takket ja til. Prisen var 200 000 kroner.

Sesongen 1995, hans første i Eliteserien, ble en suksess. Arild Stavrum, Ole Bjørn Sundgot og Solskjær utgjorde en fryktet trio som scoret 49 av Moldes 60 mål i serien (Solskjær 20 mål, Stavrum 16 og Sundgot 13) og tok seriesølv. På toppscorerlisten endte Solskjær på tredjeplass, bak Harald Martin Brattbakk med 26 mål og Petter Belsvik med 22 mål.

Også på U-landslaget leverte han på høyt nivå i 1995-sesongen. Han spilte alle lagets kamper, 12 i alt, og skåret hele 12 mål, et snitt på ett mål per kamp. Suksessen på klubb- og U-landslag medførte at han kom i betraktning på A-landslaget. Han ble tatt ut til A-landslagets tur til Karibia i november, der Norge møtte Jamaica og Trinidad og Tobago. Her skåret han Norges ledermål i debutkampen mot Jamaica i det 80. minutt, men Jamaica utlignet rett før slutt, og kampen endte 1–1.

1996-sesongen ble Solskjærs internasjonale gjennombrudd. Han fortsatte å skåre mål jevnt og trutt i Eliteserien, 11 mål på 16 kamper, men det var etter det spektakulære 2–0-målet i VM-kvalifiseringskampen mot Aserbajdsjan at han for alvor kom i utenlandske storklubbers søkelys. I kampen, som Norge vant 5–0, mottok han i det 37. minutt, med ryggen mot mål, en ball med brystet på 16-meteren, la den til siden, vendte om og banket den på volley helt oppe i krysset.

Selv om Manchester United allerede hadde sikret seg to nye spisser, tsjekkiske Karel Poborský og nederlandske Jordi Cruyff, valgte de å kjøpe Solskjær for 15 millioner kroner, på grunn av det spektakulære målet i Aserbajdsjan-kampen. En av forutsetningene ved kjøpet var at han skulle slippe å spille B-lagskamper, og da han debuterte som innbytter i en kamp mot Blackburn 25. august 1996, skåret han utligningsmålet til 2–2 allerede etter seks minutter på banen. Etter to kamper på benken fikk han en ny mulighet fra start i hjemmekampen mot Nottingham Forest og skåret 1–0-målet i kampen Manchester United vant 4–1. I den påfølgende hjemmekampen skåret han begge målene i 2–0-kampen mot Tottenham, og i løpet av kort tid hadde den ukjente nordmannen skaffet seg heltestatus på Old Trafford. Han ble beæret med egen sang, fikk tilnavnet «Sunny» og ble også – på grunn av sitt utseende og sin «dødelige» presisjon foran mål – kalt «the baby-faced assassin».

I sin første sesong i Manchester United i 1996/97 ble han lagets toppskårer med 18 mål og stemt frem som Premier Leagues beste kjøp. I 1999 nådde han sitt sportslige høydepunkt da han laget seiersmålet på overtid i Mesterliga-finalen mot Bayern München, noe som ga ham tilnavnet «20LEGEND», hvor tallet 0, en del av draktnummeret, og bokstavene LE til sammen utgjør fornavnet OLE. Da Solskjær la opp i 2007, hadde han totalt skåret 126 mål på 366 kamper for Manchester United. I 150 av disse kampene var han innbytter.

Trenerkarriere

Ole Gunnar Solskjær
I desember 2018 var Ole Gunnar Solskjær tilbake i Manchester United som midlertidig manager, og startet med en imponerende seiersrekke. Her feirer han 5–1-seieren over Cardiff City, klubben han var trener for i 2014.
Av /AFP/NTB Scanpix.

Etter spillerkarrieren var Solskjær trener for Manchester Uniteds reservelag fra 2008 til 2010 og trener for Molde fra 2011, der han vant det norske seriemesterskapet i 2011 og 2012 og cupmesterskapet i 2013. I begynnelsen av januar 2014 ble Solskjær ansatt som manager i Cardiff, men mistet jobben i september 2014 etter nedrykk fra Premier League og nedslående resultater i begynnelsen av sesongen 2014/2015 i Championship, engelsk fotballs nest øverste nivå.

Fra oktober 2015 til desember 2018 var Ole Gunnar Solskjær igjen trener i Molde FK, før han ble hentet som midlertidig manager til Manchester United, etter at José Mourinho hadde fått sparken grunnet dårlige resultater. I mars 2019 fikk han en treårskontrakt som manager for Manchester United, og kontrakten ble forlenget med tre nye år i juli 2021. I november 2021 fikk han sparken grunnet dårlige resultater, blant annet tap i fem av de sju siste Premier League-kampene.

Meritter på landslaget

Solskjær var med i den norske troppen til VM i 1998 og EM i 2000, der han spilte tre kamper i begge mesterskapene.

Meritter i klubbfotball

Solskjær vant det engelske seriemesterskapet seks ganger med Manchester United, i 1996/97, 1998/99, 1999/2000, 2000/01, 2002/03 og 2006/07, FA-cupen to ganger, i 1999 og 2004, og Mesterligaen i 1999.

Som trener har Solskjær vunnet det norske seriemesterskapet i fotball to ganger, i 2011 og 2012 samt cupmesterskapet i 2013. I 2017 og 2018 tok Molde sølvmedalje i serien.

Personlige meritter

I 1996 ble han tildelt prisen som Årets Kniksen og i 1997 ble han kåret til Årets debutant i engelsk fotball. Under idrettsgallaen i 2003 ble han tildelt prisen som Årets forbilde 2002. I 2007 mottok han Kniksens hederspris for innsatsen innen fotball samt sitt humanistiske samfunnsengasjement nasjonalt og internasjonalt.

Høsten 2008 ble han av H.M. Kongen slått til Ridder av 1. klasse av Den kongelige norske St. Olavs Orden for sin betydning som rollemodell. I 2009 ble han valgt til «Årets Peer Gynt», og i 2011 ble han tildelt Kniksenprisen som Årets trener etter seriegullet med Molde. I 2012 var han den første spilleren som ble innlemmet i Norsk fotballs Hall of Fame.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Ivar Binde

Ole Gunnars far Øyvind Solskjær var flere ganger norsk mester i bryting tidlig på 70-tallet.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg