OPCW Konvensjonen om forbud mot kjemiske våpen

Konvensjonen, som ble inngått i 1993 og trådte i kraft i 1997, tar sikte på å eliminere en hel kategori av masseødeleggelsesvåpen. For å oppnå dette innfører konvensjonen forbud mot utvikling, produksjon, anskaffelse, lagring, tilbakeholdelse, overføring eller bruk av kjemiske våpen.

Kjemiske våpen ble brukt i stor skala under Første verdenskrig, med anslåtte ofre over 100 000. De har likevel ikke (såvidt vites) vært brukt siden, hverken under Annen verdenskrig i Europa eller under noen av de mange andre krigene på 1900-tallet - helt fram til 1989, da Iraks regime under Saddam Hussein brukte det mot sin egen befolkning. Mange avtaler for å begrense eller avskaffe kjemiske våpen ble inngått etter Første verdenskrig, men ingen oppnådde bred tilslutning.

Under Den kalde krigen var både USA og Sovjetunionen imot et forbud, trolig fordi de ikke hadde tillit til at en avskaffelse kunne verifiseres, slik at en kunne være sikker på at motstanderen ikke jukset. I 1968 lyktes Sverige i å få kjemiske våpen akseptert som en våpentype for nedrustningsarbeidet i Genève. Dette var første skritt på veien mot den avtalen som foreligger idag. 

På 1980-tallet framla USA viktige avtaleutkast med krav om stedlig inspeksjon for verifisering. Ledende kjemisk industri ble nå også mobilisert til å delta. Sovjetunionen under Mikhail Gorbatsjov åpnet deretter for å diskutere stedlig inspeksjon. Med avtrappingen av Den kalde krigen kunne en begynne å forhandle konkret. Et endelig forslag til avtale ble klart i 1992 og godkjent i januar 1993. 

Avtalen oppretter en egen internasjonal organisasjon for iverksettelse og gjennomføring av konvensjonens arbeidsoppgaver. Organisasjonen heter Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW) og har sitt sete i Haag (Nederland). 

Konvensjonen omfatter fire viktige arbeidsområder:

  • ødeleggelse av alle eksisterende kjemiske våpen under internasjonal inspeksjon utført av OPCW;
  • overvåkning av den kjemiske industrien for å hindre at nye våpen finnes opp og settes i produksjon;
  • bistand og beskyttelse til medlemsstater som utsettes for trusler om bruk av kjemiske våpen;
  • fostring av internasjonalt samarbeid for å styrke konvensjonens iverksettelse og fremme fredelig bruk av kjemi.

Det arbeid som OPCW gjør i Syria i 2013 (se lenke nedenfor) er en god illustrasjon av hvordan organisasjonen arbeider.

130 land sluttet seg til avtalen i 1993, men det tok tid før avtalen ble formelt godkjent av de 65 som krevdes for at avtalen skulle tre i kraft. I 1997 var dette klart. Siden har de aller fleste medlemsland i FN sluttet seg til CWC-konvensjonen. 

Ikke-medlemsland i OPCW var pr oktober 2013 bare AngolaEgyptNord-Korea og Sør-Sudan. Syria, som helt frem til september 2013 var blant ikke-medlemmene i OPCW, og som var under etterforskning av OPCW for mistenkt bruk av kjemiske våpen mot sin egen befolkning, søkte da om medlemskap. OPCW godkjente søknaden, effektivt fra 14. oktober 2013, under strenge betingelser for verifisert ødeleggelse av alle eksisterende kjemiske våpen i Syria i tiden frem til første halvår 2014.

OPCW ble tildelt Nobels fredspris for 2013.

Nettsted for Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW)

OPCWs vedtak om Syria 27. september 2013

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.