Harun al-Rashid var kalif av Bagdad fra 786. Han regjerte til sin død i 809. Han var den femte abbaside-kalifen, og den mest berømte av de abbasidiske kalifer.

Harun al-Rashid ble født i 766 i det som i dag er Iran, som sønn av den tredje abbaside-kalifen. Allerede i meget ung alder ledet han felttog mot Det bysantiske riket i vest. Allerede i en alder av tjue tok han over som kalif.

Haruns regjeringstid representerer både en kulminasjon av det abbasidiske kalifatet og starten på dens kollaps. Mye av Harun al-Rashids positive historiske renomé skyldes at han er en av gjennomgangsfigurene i Tusen og én natt, der han, ikke helt fortjent, oppstilles som mønster på en rettferdig hersker.

Han holdt i utgangspunktet et glimrende hoff i Bagdad, som ble søkt av diktere og lærde fra hele den islamske verden, som Abu Nuwas, Ibn Walid og historikeren Waqidi. Han er også berømt for å ha opprettet det storslåtte biblioteket kjent som «Visdommens hus». I 796 flyttet han sin regjering til Raqqa hvor han holdt til fram til sin død.

Ifølge vesterlandske historieskrivere skal Harun ha stått i vennskapsforbindelse med Karl den store, men arabiske kilder inneholder imidlertid intet om det.

Parallelt med utviklingen av Bagdad som sentra for kunnskap, utviklet det seg urolige forhold i riket. Det var store oppstander og regelrett borgerkrig under hans regjeringtid, og det kom til hard kamp med bysantinerne. Han var heller ikke fri for grusomhet og vilkårlighet.

Harun al-Rashid døde i Tus i 809 på et felttog som han foretok for å dempe en oppstand i Khorasan.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.