Georg Ernst Stahl innførte begrepet flogiston i 1703. Han mente at jo mer flogiston et stoff inneholdt, desto mer brennbart var det, og desto voldsommere ville det brenne.
For å fremstille metall fra en malm, mente Stahl at man måtte tilføre flogiston:
metallkalk + flogiston → metall
Dette mente han at man kunne gjøre ved hjelp av stoffer som var særlig rike på flogiston. Slike stoffer var trekull og hydrogen, som av noen ble betraktet som ren flogiston.
Det vi nå kaller oksidasjon, var ifølge flogistonteorien ensbetydende med tap av flogiston, mens reduksjon betydde tilførsel av flogiston.
Det nærmeste flogiston kommer til dagens syn på oksidasjon og reduksjon er at flogiston svarer til elektronene. Oksidasjon er tap av elektroner og reduksjon er tilførsel av elektroner.
Utover på 1700-tallet ble flogiston akseptert av tidens ledende kjemikere, som Carl Wilhelm Scheele og Joseph Priestley.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.